Tre måter EUs helse- og omsorgsinstitusjoner tiltrekker seg og beholder ansatte

Helse og sosialomsorg er en av de sektorene i EU som har den mest betydelige strukturelle mangelen på arbeidskraft, viser den ferske Eurofound-rapporten «Measures to tackle labour shortages: lessons for future policy». Eksisterende press på arbeidsstyrken som følge av en aldrende befolkning tiltok under koronapandemien, ifølge rapporten, og har ført til økt påtrykk for bedre lønns- og arbeidsforhold.

Vi ser nærmere på hvordan helseinstitusjoner i en rekke EU-land har taklet kompetansemangelen i denne sektoren. Den høyeste andelen ledige stillinger finner vi i Østerrike, Tyskland, Nederland og Sverige. I Bulgaria, Romania og Spania er antallet ledige stillinger over landsgjennomsnittet for alle sektorer.

Lønnsøkninger

• Romania: framskyndede lønnsøkninger. I 2018 økte den rumenske regjeringen lønningene for leger og sykepleiere til det beløpet som tidligere var forventet for 2022. Det betydde at legenes nettolønn økte med 131 % og sykepleiernes med 65 % i løpet av ett år. Som et resultat av dette, og en utvidelse av antall turnusplasser på sykehus, økte antallet leger som jobber i den rumenske offentlige sektoren, og andelen leger som planla å jobbe andre steder i Europa, falt fra 69 % til 24 %. Men arbeidsbelastning og sosiale problemer var fortsatt en faktor for de legene som planla å flytte – og for sykepleiere var lønn fortsatt en faktor.
• Latvia: betaling for å jobbe som helsepersonell i distriktet.Engangstiltak verdt fem måneders lønn – pluss ekstra utbetalinger for familiemedlemmer og i noen tilfeller kommunal boligstøtte – ble tilbudt spesialistpersonell som tok jobber utenfor den latviske hovedstaden Riga i minst fem år. Helsedepartementets ordning tiltrakk seg 1 151 leger og 184 akuttmedisinere til distriktene – begge deler under målet. Tiltakene hjalp, men et omfattende byråkrati og dårlige regionale tjenester, deriblant utdanning, gjorde tilbudet mindre attraktivt.

Bedre arbeidsforhold

• Tyskland: bedre vilkår og lønn. Programmet Konzertierte Aktion Pflege (KAP – samordnede tiltak for helse- og omsorgssektoren) som departementer og andre aktører drev mellom 2019 og 2023, hadde som mål å rekruttere og beholde helsepersonell ved å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene deres, blant annet ved å ha gjennomgående flere ansatte i omsorgssituasjoner og fokusere på opplæring og kvalifikasjoner. I eldreomsorgen vokste lønningene med et gjennomsnitt på 15 % mellom 2017 og 2020, og titusenvis av nye stillinger ble opprettet for faglærte arbeidere og assistenter, støttet av finansiering til barnepass og eldreomsorg. Arbeidsgiverne får støtte til å ansette flyktninger og migranter gjennom loven om innvandring av faglærte arbeidstakere. Det er imidlertid fortsatt mangel på arbeidskraft, og i 2021 tok det i gjennomsnitt 195 dager å fylle en ledig stilling i denne sektoren. Det tyske arbeidsdepartementet anslår at det vil være 120 000 arbeidstakere til å fylle 150 000 stillinger mellom 2020 og 2025.

Mer effektiv bruk av eksisterende arbeidskraft

• Spania: støtte til leger med helseproblemer. Det integrerte helseprogrammet for syke leger (PAIME) tilbyr fortrolig støtte til leger med fysiske og psykiske helseproblemer. Medisinske, sosiale, juridiske og andre støttetjenester tilbys ansatte, og noen greier å fortsette å jobbe mens de er med i programmet. Data tyder på at 80 % av deltakerne kommer tilbake i jobb etterpå. Mer enn 5 000 er blitt værende i jobb siden tjenesten – som er utviklet for helsepersonell og leveres av deres foreninger – ble grunnlagt i 1998. Forebyggende egenomsorgsinformasjon er blitt tilbudt siden 2018.
• Østerrike: oppmuntring til omskolering i mangelyrker.FKS gir opplæring til arbeidsledige, selvstendig næringsdrivende og andre arbeidstakere, og tilbyr godtgjørelse for å dekke levekostnader i inntil tre år med opplæring.
• Sverige: integrering av migranter i arbeidsstyrken. En hurtigordning som myndighetene og partene i arbeidslivet sto bak, framskyndet akkrediteringen av kvalifikasjoner for nye migranter. Man kunne få opplæring i svensk språk, helsevesenet og for å avhjelpe kompetansemangler.

Mer informasjon finnes i rapporten «Measures to tackle labour shortages: lessons for future policy».

Relevante lenker:

Measures to tackle labour shortages: lessons for future policy

Mangel på og overskudd av arbeidskraft i Europa

Les mer:

Europeiske jobbdager

Finn EURES-rådgivere

Leve- og arbeidsvilkår i EURES-landene

EURES’ jobbdatabase

EURES’ tjenester for arbeidsgivere

EURES' aktivitetskalender

Kommende arrangementer på nett

EURES på Facebook

EURES på X

EURES på LinkedIn

EURES på Instagram