
Digitalisering handler ikke bare om at bedrifter oppgraderer sine IKT-systemer. Det handler om å gjøre dem mer effektive og innovative, utvide virksomheten utover lokale grenser og spare energi og materialer i prosessen. Med andre ord er det en grunnleggende endring som fremmer konkurransekraft og bærekraft, og som forandrer det europeiske næringslivet.
Digitaliseringen i tall
Den siste utgaven av Digitalisering i Europa, den årlige publikasjonen utgitt av Eurostat – EUs statistikkontor – rapporterer at 72 prosent av alle bedrifter i EU har nådd et grunnleggende nivå av digital intensitet. Dette betyr at de bruker i det minste noen av de viktigste digitale teknologiene, for eksempel raske internettforbindelser, e-handelsverktøy og skytjenester.
I 2025
- hadde 95 % av bedriftene bredbåndstilgang til internett
- brukte 64 % sosiale medier (bare 37 % i 2015)
- Andelen bedrifter som driver med netthandel, var, selv om den var seks prosentpoeng høyere enn for 10 år siden, fortsatt relativt lav, nemlig 25 %. E-salg utgjorde imidlertid 19 % av disse bedriftenes totale omsetning.
Bare ett år tidligere, i 2024,
- benyttet 93 % av bedriftene minst ett IKT-sikkerhetstiltak, for eksempel autentisering med sterke passord, sikkerhetskopiering av data til et annet sted eller i skyen samt tilgangskontroll til nettverket.
- avholdt 53 % av bedriftene nettmøter.
For miljøets skyld
Selv om digitaliseringen kan gi miljømessige fordeler, for eksempel redusert materialforbruk og økt energieffektivitet, medfører den også utfordringer vi ikke kan se bort fra. Datasentre, nettverk og tilkoplede enheter bidrar til sektorens karbonavtrykk, og bedriftenes hyppige utskifting av utstyr forverrer det voksende problemet med elektronisk avfall.
Men alt er ikke tapt. Ifølge Eurostat har EUs IKT-sektor de siste årene bidratt i stadig mindre grad til utslipp av klimagasser og luftforurensende stoffer – tross veksten i sektoren.
I hvilken grad integrerer bedrifter bærekraftige tiltak i sitt digitaliseringsarbeid? Selv om det alltid er rom for forbedringer, viser funnene i rapporten at næringslivet i Europa er på rett spor.
Faktisk brukte 30 % av alle bedrifter i EU IKT-løsninger eller -systemer i 2025 for å
- bruke færre materialer
- forbruke mindre energi og
- øke effektiviteten eller andelen av resirkulerte materialer i deres produkter eller drift.
De landene som lå i spissen på dette området var Belgia (42 %) og Danmark (40 %), mens Ungarn (16 %) og Bulgaria (13 %) hadde den laveste andelen bedrifter som benyttet IKT med tanke på miljøvern. Og da IKT-utstyret ble foreldet,
- brukte 77 % av bedriftene programmer for elektronisk innsamling eller resirkulering av avfall
- satte 49 % det på lager
- solgte 29 % det, leverte det tilbake til utleierne eller ga det bort.
Som med de fleste framskritt har IKT-teknologi både fordeler og ulemper. For arbeidsgivere innebærer dette å tenke strategisk rundt bruken av digitale verktøy: å velge energieffektiv teknologi, redusere unødvendig utskifting av utstyr og utnytte gjenvinnings- eller gjenbruksordninger best mulig. Disse valgene bidrar ikke bare til bærekraft, men styrker også konkurransekraften på lang sikt.
Ta en titt på EURES-artikkelen om måter å utvide IKT-arbeidsstyrken på, eller les mer om hvordan KI kan forbedre rekrutteringsprosessen.
Relevante lenker:
Digitalisering i Europa – 2026-utgaven
Utslipp av klimagasser og luftforurensende stoffer fra IKT-sektoren
Tre måter bedrifter i EU kan øke IKT-arbeidsstyrken på
Hvordan AI kan forbedre talentanskaffelsesprosessen
Les mer:
Finn EURES-rådgivere
Leve- og arbeidsvilkår i EURES-landene
EURES’ jobbdatabase
EURES' tjenester for arbeidsgivere
EURES' aktivitetskalender
Kommende arrangementer på nett
EURES på Facebook
EURES på X
EURES på LinkedIn
- Publikasjonsdato
- 2 juli 2026
- Forfattere
- European Labour Authority | Directorate-General for Employment, Social Affairs and Inclusion
- Temaer
- Business /Entreprenørskap
- Arbeidsmarkedsnyheter/mobilitetsnyheter
- Nyheter/rapporter/statistikk
- Relaterte seksjon(er)
- Sektor
- Accomodation and food service activities
- Activities of extraterritorial organisations and bodies
- Activities of households as employers, undifferentiated goods- and services
- Administrative and support service activities
- Agriculture, forestry and fishing
- Arts, entertainment and recreation
- Construction
- Education
- Electricity, gas, steam and air conditioning supply
- Financial and insurance activities
- Human health and social work activities
- Information and communication
- Manufacturing
- Mining and quarrying
- Other service activities
- Professional, scientific and technical activities
- Public administration and defence; compulsory social security
- Real estate activities
- Transportation and storage
- Water supply, sewerage, waste management and remediation activities
- Wholesale and retail trade; repair of motor vehicles and motorcycles