Karriereveiledning: Støtte morgendagens arbeidsstyrke

Kan du fortelle oss litt om deg selv og stillingen din som mentor?

Jeg gikk ut fra University of Nottingham i 1983. Til tross for at jeg var interessert i å bli pedagogisk psykolog, gikk jeg inn i næringslivet uten å vite noe om hvordan jeg virkelig skulle lykkes. En rekke stillinger førte til at jeg spesialiserte meg innen forretningsutvikling, spesielt rundt utviklingen av partnerskapsstrategier. Nå har jeg min egen bedrift som hjelper små bedrifter med å vokse.

For litt over tre år siden tok universitetet kontakt med alumni i et forsøk på å oppgradere støtterammen for studenter og nylige alumni. I stillingen min som karrierementor, er jeg opptatt av å hjelpe unge sinn i starten av karrieren sin, samt investere i livslang læring for meg selv.

Generelt, hva slags støtte tilbyr du studentene dine?

Jeg hjelper menteene mine med å tilnærme og forberede seg på den kommersielle verdenen, enten det er for lærlingplasser, praksisplasser eller ansettelser. Studentene velger mentoren sin på grunnlag av bakgrunn, erfaring og ferdighetssett, så det bør passe bra fra mentees perspektiv.

Støtten dekker strukturen til intervjuer, spørreteknikker, hva arbeidsgivere søker, hvordan man skriver en CV og et følgebrev, språket som bedriften bruker og tempoet på møtene. Noen ganger, når samtalen utvikler seg, får studentene innsikt i noen av styrkene og svakhetene sine, og dette hjelper dem å forstå hvilke stillinger som kan passe for dem.

I tillegg til å hjelpe med mer praktiske elementer som CV-er og intervjuforberedelser, gir du også studentene emosjonell støtte. Kan du fortelle oss om det?

Det er her forholdet lykkes eller mislykkes. Dette er ikke et tilfeldig bekjentskap. Dere samarbeider med ett mål: å forberede studenten på arbeidslivet. Det krever engasjement fra begge parter. Som ethvert forhold, er det viktig å forstå rammene i forholdet og sette noen regler og grenser.

Studentene er fulle av tvil, men tar likevel risikoer som ikke er gjennomtenkte, og er dristige. De fleste har lært å sammenligne resultatene sine med jevnaldrende sine i stedet for å ha sine egne interne standarder. Det er kritisk å hjelpe dem til å løsrive seg fra andres forventninger og å sette realistiske forventninger til seg selv.

Jeg har funnet at dette er grunnlaget i å bygge selvtillit. Når du tar dine egne beslutninger om fremtiden din i stedet for å prøve å oppfylle andre menneskers forventninger, bekrefter du at det du ønsker betyr noe. Du betyr noe. Du søker også i deg selv for å finne svarene, og når du finner dem, tror du på evnen din til å skape fremtiden din.

Studentene kan og fullfører denne reisen for seg selv, mentorrollen er i stor grad en veiledning for å vise vei. For meg er denne erkjennelsen på reisen deres det som gjør det til en vekstopplevelse.

Den andre siden av den kommersielle verdenen er selvfølgelig arbeidsgiverne. Hvordan tror du at selskaper kan gjøre seg mer attraktive for unge mennesker?

De kan vise et engasjement til mangfold og inkludering, samfunnsansvar, miljøet og deres ansattes mentale helse. Jeg vil anbefale å lage intervjuvideoer av ekte nyutdannede som er verdsatte ansatte for å vise hvordan de har overvunnet utfordringene og blomstret i selskapet.

Arbeidslivet endrer seg raskt. Hvordan tror du det påvirker studentene, evnen deres til å finne arbeid og evnen deres til å tilpasse seg nye arbeidsmiljø?

Det er vanskelig når de ikke har noen erfaring i arbeidsmiljøer i det hele tatt. Den gode nyheten er imidlertid at arbeidsgivere begynner å innse at å ansette basert på erfaring alene ikke kommer til å fungere for dem når vi går inn i den fjerde industrielle tidsalderen.

Maskinlæring, kunstig intelligens og automatisering endrer raskt kriteriene som arbeidsgivere bruker for å jakte på talenter. Problemløsningsferdigheter, motstandsdyktighet og kreativitet blir mer verdifullt på arbeidsplassen, og våre sosiale ferdigheter blir også mer utpreget. Mesteparten av tiden vår blir brukt på å jobbe i små team som søker til grensesnitt med teknologi for å oppnå de beste resultatene. Å være menneske vil bli en beregning som arbeidsgivere vil finne en måte å måle på.

Vi må sørge for at vi er tilpasningsdyktige og åpne opp for læring. Dette etterlater studentene i en god posisjon da de har ferdighetene til å lære og evnen til å vokse. De må utvikle en lidenskap og forpliktelse til livslang læring, samt ta i bruk ny læring på jobben, for å hjelpe virksomheten de jobber for til å være så fleksibel som mulig.

Og til slutt, hva er det beste med å være en karrierementor?

Å se folk fly. Å se mennesker vokse er en av livets største gaver. Påvirkningen du kan ha på selvtillit, tenkemåter, grenser, uavhengig av tanker og kreativitet er enorm. Du kan gjøre en virkelig forskjell, og det går også begge veier. Jeg har plukket opp noen gode innsikter i forskjellige arbeidsmåter, samt en dypere forståelse av utfordringene våre unge talenter står overfor.

 

Relevante lenker:

University of Nottingham

University of Nottingham – karriereveiledning

 

Les mer:

Europeiske jobbdager

Drop'pin@EURES

Finn Eures-medarbeidere

Leve- og arbeidsvilkår i Eures-landene

Eures’ jobbdatabase

Eures’ tjenester for arbeidsgivere

Eures’ aktivitetskalender

Kommende arrangementer på nett

Eures på Facebook

Eures på Twitter

Eures på LinkedIn