I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway (WIN). Work in Norway er en serviceguide for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra guiden ledes du til offentlige portaler som gir deg mer spesifikk informasjon knyttet til portaleiers ansvarsområde og tjenestetilbud. WIN gir deg også informasjon som vil være til hjelp den første tiden du er i jobb i Norge.
Serviceguiden har også en egen del for norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å levere sine tjenester i Norge.
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway et sted å begynne. Det vil bli vist til Work in Norway i flere av fanene i vår Leve og Arbeide presentasjon.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work in Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | https://www.nyinorge.no/en |
Vurdering/godkjenning av utenlandsk utdanning | https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/jeg-har-utdanning-fra-utlandet |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en serviceguide for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting. Den gir også informasjon til arbeidsgivere som ønsker å etablere seg og/eller levere sine tjenester i Norge.
Fra guiden ledes du til offentlige portaler som gir deg mer spesifikk informasjon knyttet til portaleiers ansvarsområde og tjenestetilbud. WIN gir deg også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge. I sammenheng med det stadig økende rekrutteringsbehovet innen en rekke bransjer så ser vi også at det dukker opp portaler og serviceguider som gjelder for kommuner, regioner eller fylker. Det vil bli for omfattende med en oversikt lenking begrenses til offisielle serviceguider eller portaler. Men det er viktig at jobbsøkere er kjent med at slike tilbud som dekker spesifikke geografiske områder i Norge kan eksistere og at de ofte gir informasjon som også gir hjelp med tanke på etableringsfasen etter ankomst, inkludert tilbud til partner/ektefelle.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work in Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | https://www.nyinorge.no/en |
Vurdering/godkjenning av utenlandsk utdanning | https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/jeg-har-utdanning-fra-utlandet |
Ny opplæringslov | https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/ny-opplaring… |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Definisjon
- I Norge kan oversettelsen av traineeships både tolkes som lærlingeplasser og praktikantstillinger. Imidlertid er lærlingeordningen den naturlige koblingen til Fag- og yrkesopplæring, da det er lærlingeløpet som følger opplæringsårene på skole som leder til fagprøve og fagbrev/svennebrev. Vi forholder oss imidlertid her utelukkende til føringene i ECO sin mal hvor det fremstår som man samler begrepet under en felles kategori.
Det er også viktig å bemerke at Norge i 2024 fikk ny opplæringslov som ble iverksatt i august 2024. Den nye loven medfører en del endringer for yrkesfaglig opplæring.
Blant annet gis det en utvidet rett til videregående opplæring gjennom: - utvidet rett til omvalg
- rett til yrkesfaglig rekvalifisering
- overgang mellom ungdomsskole og videregående skole og overgangstilbud
- rett til påbygning
- rett til rådgivning for de som har læretid i bedrift
- utvidelse av oppfølgingstjenestens målgruppe
Merk at i arbeidet med LWC så er ikke Nav, hvor NCO og koordinering av EURES er innplassert, den kompetente myndighet for det som gjelder opplæring, utdanning, lærlingeordninger eller for den del praktikant-/praksisplasser. Vi må derfor anta at kildenes nettsider er oppdatert i tråd med den nylig innførte lovendringen.
Praktikantopphold og ordninger
I Norge finnes det flere kategorier av praktikantopphold, hver med sine spesifikke formål og krav. Her er noen av de viktigste kategoriene:
- Studentpraktikantordningen:
- Denne ordningen er for norske studenter som ønsker å tilbringe et halvår ved en utenriksstasjon i løpet av studietiden. Oppgavene kan variere fra informasjons- og kulturarbeid til politiske og økonomiske analyser (Kilde: Regjerningen.no).
- Praktikantordning for studenter fra land utenfor EU/EØS:
- Denne ordningen gir studenter fra land utenfor EU/EØS muligheten til å få praktisk opplæring og erfaring i Norge. Ordningen reguleres av utlendingsloven og -forskriften, og det er strenge krav til dokumentasjon av opplæringsplan og relevans for pågående utdanning (Kilde: Rapport av Oslo Economics på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
- Praktikantdirektivet:
- Dette direktivet har som mål å forbedre tilbudet av praktikantopphold for arbeidstakere og forhindre utnyttelse av praktikanter. Det er en del av EUs sosiale søyle og legger vekt på å gi praktikantene gode faglige og praktiske erfaringer (Kilde: Regjerningen.no).
Det finnes flere praktikantordninger og tiltak konkret knyttet til fag- og yrkesopplæring i Norge. Her er en oversikt over noen av de viktigste:
- Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring:
- Dette er et forsøk som gir voksne en fleksibel vei til fag- eller svennebrev gjennom modulstrukturerte læreplaner. Opplæringen gjennomføres i bedrift og er delt opp i moduler som må godkjennes før man kan gå opp til fag- eller svenneprøve1.
- Lærlingordningen:
- En tradisjonell ordning hvor lærlinger får opplæring i bedrift kombinert med skolegang. Dette gir praktisk erfaring og teoretisk kunnskap som fører til fagbrev eller svennebrev.
- Praksisbrevordningen:
- En ordning for elever som har behov for en mer praktisk tilnærming til opplæringen. Elevene får opplæring i bedrift og skole, og kan etter to år ta praksisbrevprøven. Dette kan senere bygges på til et fullverdig fagbrev.
- Yrkesfaglig fordypning (YFF):
- En del av læreplanen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole. Elevene får mulighet til å prøve ut ulike yrker og få praktisk erfaring i bedrift.
- Fagbrev på jobb:
- En ordning som gir voksne med relevant arbeidserfaring mulighet til å ta fagbrev uten å måtte gå veien om tradisjonell skolegang. Arbeidserfaringen vurderes og godkjennes som en del av opplæringen2.
- Samarbeid mellom Nav og bedrifter:
- Nav samarbeider med bedrifter for å tilby praksisplasser og opplæring til personer som står utenfor arbeidslivet. Dette kan være en vei inn i fag- og yrkesopplæring for mange.
Disse ordningene er designet for å gi fleksible og tilpassede opplæringsløp som møter behovene til ulike grupper, fra ungdom til voksne med arbeidserfaring. (Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Kommunesektorens organisasjon)
Kvalifikasjonskrav
Formålet med praktikantordninger i Norge er å gi praktisk opplæring og arbeidserfaring som komplementerer teoretisk utdanning. Dette bidrar til å forberede deltakerne på arbeidslivet og øke deres ansettbarhet.
Her er noen av de viktigste målene:
- Øke kompetansen:
- Praktikantordninger gir deltakerne mulighet til å utvikle ferdigheter og kunnskap som er direkte relevante for deres fremtidige yrker.
- Forbedre overgang til arbeidslivet:
- Ved å kombinere praktisk erfaring med teoretisk utdanning, blir deltakerne bedre rustet til å møte kravene i arbeidslivet.
- Tilpasse opplæringen til arbeidsmarkedets behov:
- Praktikantordninger sørger for at opplæringen er i tråd med de faktiske behovene i arbeidsmarkedet, noe som gjør deltakerne mer attraktive for arbeidsgivere.
- Redusere arbeidsledighet:
- Ved å gi unge og voksne relevant arbeidserfaring, kan praktikantordninger bidra til å redusere arbeidsledigheten og øke sysselsettingen.
- Fremme livslang læring:
- Praktikantordninger oppmuntrer til kontinuerlig utvikling og læring gjennom hele yrkeskarrieren, noe som er viktig i et arbeidsmarked i stadig endring.
- Styrke samarbeid mellom utdanning og næringsliv:
- Disse ordningene fremmer samarbeid mellom skoler, bedrifter og andre aktører, noe som kan føre til bedre utdannings- og opplæringsprogrammer.
Kilder: Oslo Economics på oppdrag fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet og Regjerningen.no.
- Disse ordningene fremmer samarbeid mellom skoler, bedrifter og andre aktører, noe som kan føre til bedre utdannings- og opplæringsprogrammer.
Gjennomføring
Det sterke trepartssamarbeidet (organisasjoner som representerer arbeidsgivere, arbeidstakere og staten) har en viktig kvalitetssikringsfunksjon i den norske fag- og yrkesopplæringsmodellen.
Yrkesopplæringsnemnda har som hovedoppgave å gi råd i spørsmål som gjelder kvalitet i yrkesfaglig utdanning og opplæring med hensyn til skolebasert og arbeidsbasert opplæring.
Ifølge opplæringsloven er fylkeskommunen pålagt å rådføre seg med Yrkesopplæringsnemnda i spørsmål om kvalitet. I denne sammenhengen blir det lagt særlig vekt på akkreditering av lærebedrifter. Yrkesopplæringsnemnda skal også fremme forslag til hvordan kvaliteten kan heves, herunder hvordan samhandlingen mellom skoler og lærebedrifter kan bli bedre og hvordan ferdigheter og kompetanse kan bedres hos lærere, instruktører og andre grupper som er viktige for kvaliteten i den yrkesfaglige utdanningen. «Saker som har innverknad på fag- og yrkesopplæringa, skal leggjast fram for yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen gjer vedtak i dei. Fylkeskommunen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda.” Kilde: Lovdata.no
I tillegg til det institusjonaliserte samarbeidet mellom partene i arbeidslivet når det gjelder yrkesfaglig utdanning, er kvalitetssikring innarbeidet i forskriftene om yrkesfaglig opplæring. I tillegg finnes det en formell tilsynsordning. Staten skal føre tilsyn med all virksomhet som hører inn under opplæringsloven, og har myndighet til å gi pålegg ved manglende oppfyllelse av krav.
Kunnskapsdepartementet har delegert den overordnede nasjonale, faglige myndigheten for tilsynsarbeid til Utdanningsdirektoratet, som skal utvikle og bidra til tilsynsarbeidet, legge til rette for et enhetlig tilsyn for hele landet og gi veiledning om lovverket. Fylkesmannen er utførende tilsynsmyndighet for grunnopplæringen og har ansvar for virksomheten på fylkesplan. Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak om elever i barne- og ungdomsskolen. Departementet har fortsatt tilsynsmyndighet og kan instruere Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen om hvordan tilsynet bør gjennomføres.
Opplæringsloven regulerer også Fylkesmannens ansvar for å rettlede skoleeiere. Dette gjelder ikke bare rettledning om forhold knyttet til faglige vurderinger, men også rettledning om andre forhold som gjelder opplæringsloven. Dette omfatter blant annet rettledning med hensyn til forvaltningsloven. Hensikten er blant annet å legge til rette for best mulig samarbeid mellom staten og skoleeierne.
Felles nasjonale tilsyn har kommet i tillegg til Fylkesmennenes mer alminnelige tilsynsfunksjon. Tilsynsvirksomheten tar utgangspunkt i hendelser og er basert på regionale risikovurderinger utarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen. Dersom det oppstår en situasjon som krever myndighetenes umiddelbare oppmerksomhet, må Fylkesmannen ha myndighet til å føre tilsyn på eget initiativ.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvar for å godkjenne, akkreditere og kvalitetssikre fagskoleutdanning og høyere utdanning. Rammen for denne virksomheten er fastsatt i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt i tilleggsforskrifter, regler og framgangsmåter fastsatt av NOKUT.
Tjenester som gjelder utenlandsk utdanning (inkludert godkjenning) er lagt til Direktoratet for Høyere utdanning og kompetanse.
For å sikre at praktikantopphold utenfor formelle læreplaner er i samsvar med rådsanbefalingen om kvalitetsrammer for praktikantopphold fra mars 2014 er nasjonal og regional lovgivning samt avtaler med arbeidslivspartnere viktige. Her er noen nøkkelpunkter:
Nasjonal lovgivning:
Arbeidsmiljøloven
Beskrivelse: Regulerer arbeidsforhold, inkludert arbeidsmiljø, arbeidstid, og rettigheter og plikter for både arbeidsgivere og arbeidstakere1.
Relevans: Sikrer at praktikantene har et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø.
Opplæringsloven
Beskrivelse: Regulerer opplæring i skole og bedrift, inkludert lærlingordninger og andre former for yrkesopplæring2.
Relevans: Gir rammer for hvordan opplæring skal gjennomføres, inkludert krav til veiledning og vurdering.
Avtaler med arbeidslivspartnere
Inkluderende arbeidsliv (IA)
Beskrivelse: Et samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere for å skape et inkluderende arbeidsliv med plass til alle3.
Relevans: Fremmer et godt arbeidsmiljø og forebygger frafall, noe som er viktig for kvaliteten på praktikantopphold.
Tariffavtaler
Beskrivelse: Avtaler mellom fagforeninger og arbeidsgivere som regulerer lønn, arbeidstid, og andre arbeidsvilkår1.
Relevans: Sikrer at praktikantene får rettferdige arbeidsvilkår og beskyttelse.
Kvalitetsrammer for praktikantopphold:
Veiledning og opplæring: Praktikanter skal ha tilgang til kvalifisert veiledning og opplæring som er relevant for deres fagområde.
Arbeidsoppgaver: Oppgavene skal være meningsfulle og bidra til praktikantens faglige utvikling.
Evaluering: Det skal gjennomføres regelmessige evalueringer for å sikre at praktikantoppholdet oppfyller læringsmålene.
Dette er et utvalg av tiltak som bidrar til å sikre at praktikantopphold utenfor formelle læreplaner oppfyller kvalitetskravene og gir praktikantene en verdifull og trygg erfaring.
Leve- og arbeidsvilkår
EU/EØS-borgere med lovlig opphold og fast bopel i Norge, har fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven, inkludert økonomisk sosialhjelp. Med tanke på begrepet «fast bopel» så handler det om personens tilknytning til Norge, og krever en individuell vurdering.
Hvor du kan finne muligheter
Vi tar forbehold om at informasjonen kan ha avvik fra det forventede i og med at dokumentmalen inneholder begrep som verken er norske eller engelske, det er derfor utfordrende å være sikker på hva som etterspørres, .
om det spørres etter praktikantopphold eller praksisplasser. Derfor berøres begge begrepene.
Det finnes flere måter å finne praksisplasser i Norge på:
Universiteter og høyskoler: Mange utdanningsinstitusjoner har egne karrieresentre som hjelper studenter med å finne praksisplasser. Det finnes utdanningsinstitusjoner som tilby veiledning og som har lister over mulige praksisplasser.
Nav: Nav tilbyr arbeidstrening og praksisplasser som en del av sine tiltak for å hjelpe folk inn i arbeidslivet. Merk at dette handler om kandidater som har fått sine innsatsbehov vurdert av Nav og som følges opp i regi av Nav, for eksempel ved arbeidsledighet og hvor kandidaten oppfyller vilkårene for å være registrert som arbeidssøker.
Jobbportaler: Har gjerne egne seksjoner for praksisplasser hvor du kan søke etter ledige stillinger.
Direkte kontakt med bedrifter: Mange bedrifter tar imot praksisstudenter selv om de ikke annonserer det. Det kan være lurt å lage en liste over bedrifter du er interessert i og sende åpne søknader.
For øvrig så er tjenester som gjelder utenlandsk utdanning (inkludert godkjenning) lagt til Direktoratet for Høyere utdanning og kompetanse.
Finansiering og støtte
Spørsmålsstilingen i malen konkretiserer ikke, noe som gjør at informasjonen i denne fanen vil favne vidt.
Det finnes flere ordninger i Norge hvor praktikanter kan søke om finansiering og støtte, her følger noen eksempler:
Studentpraktikantordningen: Mange norske ambassader og delegasjoner tilbyr praktikantplasser for norske studenter. Praktikantene mottar ikke lønn, men et stipend som varierer mellom de ulike utenriksstasjonene.
Nav: Nav tilbyr ulike støtteordninger for arbeidstrening og praksisplasser, inkludert økonomisk støtte til arbeidssøkere som deltar i slike programmer (merk tidligere kommentarer om at dette er en mulighet dersom man har blitt vurdert som å oppfylle gjeldende inngangsvilkår og har fått innvilget praksis som tiltak, for eksempel ved arbeidsledighet hvor kandidaten oppfyller vilkårene for å være registrert som arbeidssøker.
Frivillighet Norge (paraplyorganisasjon for frivilligheten i Norge med over 300 medlemsorganisasjoner): Gir en samlet oversikt over ulike støtteordninger som kan søkes av både organisasjoner og enkeltpersoner. Dette inkluderer finansiell støtte, utstyrsstøtte og fadderordninger.
Universiteter og høyskoler: Mange utdanningsinstitusjoner har egne stipend- og støtteordninger for studenter som skal ut i praksis. Det er gjerne karrieresenteret ved den aktuelle utdanningsinstitusjon som har oversikt over ordningene.
Hvor du kan annonsere muligheter
Fagopplæringskontoret i fylkeskommunen, elevene og lærebedriftene samarbeider om å framskaffe lærlingekontrakter. Det eksisterer en rekke andre arenaer som er utenfor de offisielle kanaler og som vi om representant for en offentlig arbeidsmarkedsetat ikke kan markedsføre innenfor rammene og ansvar for LWC.
Utenom det nevnte så har arbeidsgivere i Norge en rekke plattformer hvor de kan annonsere tilbud om praksis- og praktikantplasser:
Stillingsportaler med egen seksjone for praksis- og praktikantplasser .
Nav: Nav sine nettsider tilbyr muligheten til å annonsere praksisplasser, spesielt rettet mot arbeidssøkere som er på jakt etter arbeidstrening.
Universiteter og høyskoler: Mange utdanningsinstitusjoner har egne karrieresentre og
nettsider hvor bedrifter kan annonsere praksisplasser.
LinkedIn: Dette profesjonelle nettverket hevdes å være et godt sted å annonsere praksisplasser, da det når ut til et bredt spekter av studenter og unge profesjonelle.
- Arbeidslivsportalen (ALP): Noen utdanningsinstitusjoner bruker digitale løsninger som Arbeidslivsportalen for å fordele praksisplasser.
- Bedriftens egne nettsider: Mange bedrifter legger ut informasjon om tilgjengelige praksisplasser direkte på sine egne nettsider under karriereseksjonen.
Finansiering og støtte
Igjen besvares dette punktet med forbehold om at begrep som brukes i malen ikke er verken norsk eller engelsk og i og med at tolkning varierer mellom land kan dette medføre at temaet blir noe vidt (i den anledning er det relevant å trekke frem at ifølge uttalelser fra Utdanningsdirektoratet så eksisterer det ikke noen ens definisjon for trainee og traineeship noe som vil påvirke informasjonen gitt her).
Arbeidsgivere som ønsker å sjekke finansiering og støtte til transnasjonale traineer kan kontakte flere organisasjoner og institusjoner, her nevnes noen:
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi): IMDi forvalter tilskuddsordninger for mentor- og traineeprogrammer som inkluderer støtte til transnasjonale traineer. De kan gi informasjon om tilgjengelige midler og hvordan man søker1.
Norec (tidligere Fredskorpset): Norec tilbyr tilskudd til bedrifter, organisasjoner og institusjoner for utveksling av ansatte mellom Norge og land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. De gir også opplæring i hvordan man best samarbeider på tvers av landegrenser.
Lokale fylkeskommuner: Noen fylkeskommuner, som Nordland fylkeskommune, har egne traineeprogrammer som kan inkludere støtte til transnasjonale traineer. Det kan være nyttig å kontakte fylkeskommunen direkte for mer informasjon3.
Juridisk rammeverk
Det norske systemet opererer med ulike betegnelser for de som følger opplæring i bedrift. Der lova viser til nokon som har eller skal ha læretid i bedrift, gjeld regelen for både lærlingar, praksisbrevkandidatar, lærekandidatar og kandidatar for fagbrev på jobb. Lærling er den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 5-4. Praksisbrevkandidat er den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve. Lærekandidat er den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Kandidat for fagbrev på jobb er den som har skrive ein kontrakt om opplæring på grunnlag av allsidig praksis og realkompetanse med sikte på fag- eller sveineprøve. Dei som har læretid i bedrift, er arbeidstakarar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar. (Kilde: Lovdata Lov om grunnskoleopplæringan og den videregående opplæringa).
Under vises en oversikt over lærlingeordninger med ulike juridiske rammer og aldersgrenser:
Lærlinger:
- Juridisk status: En lærling har inngått en lærekontrakt med en bedrift med sikte på å avlegge fag- eller svenneprøve. Bedriften må være godkjent som lærebedrift av fylkeskommunen.
- Aldersgrense: Det er ingen øvre aldersgrense for å bli lærling, men de fleste starter etter videregående skole, vanligvis i alderen 16-19 år.
Praksisbrevkandidater:
- Juridisk status: En praksisbrevkandidat har inngått en opplæringskontrakt med en bedrift med sikte på å avlegge praksisbrevprøve. Dette er en ordning for elever som ønsker en mer praktisk rettet opplæring.
- Aldersgrense: Vanligvis 16-19 år, men det er ingen øvre aldersgrense.
Lærekandidater:
- Juridisk status: En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med en bedrift med sikte på å avlegge en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.
- Aldersgrense: Ingen spesifikk aldersgrense, men de fleste er i alderen 16-19 år.
Kandidater for fagbrev på jobb:
- Juridisk status: Dette er en ordning for personer som har allsidig praksis og realkompetanse, og som inngår en kontrakt om opplæring med sikte på å avlegge fag- eller svenneprøve.
- Aldersgrense: Ingen spesifikk aldersgrense, men det er vanlig at kandidater er voksne med arbeidserfaring.
Disse ordningene er regulert av opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven, som sikrer at lærlinger og kandidater får nødvendig opplæring og støtte gjennom læretiden ( Kilder: Lovdata.no, Altinn.no, SSB.no )
Beskrivelse av ordninger
Lærlingesystemet i Norge er en viktig del av yrkesfaglig utdanning og kombinerer skole- og arbeidsbasert læring. Her er en oversikt over hvordan systemet fungerer i praksis:
Kombinasjon av skole- og arbeidsbasert læring
Lærlingesystemet består av to hoveddeler:
- Skolebasert opplæring: Elevene starter med to år på videregående skole (Vg1 og Vg2) hvor de får grunnleggende teoretisk og praktisk opplæring i sitt fagområde.
- Arbeidsbasert opplæring: Etter de to første årene går elevene ut i lære i en bedrift i to år (Vg3 og Vg4). Her får de praktisk opplæring og arbeidserfaring under veiledning av faglærte arbeidere.
- Avlønningssystemet
Lærlinger mottar lønn i læretiden, som vanligvis er en stigende prosentandel av begynnerlønnen for en fagarbeider. Lønnen starter ofte på rundt 30% og øker gradvis til 80% mot slutten av læretiden.
- Anerkjennelse av kvalifikasjoner
På slutten av læretiden avlegger lærlingen en fag- eller svenneprøve. Ved bestått prøve får lærlingen et fag- eller svennebrev som formelt anerkjenner deres kvalifikasjoner og kompetanse innen faget.
- Nøkkelansvarlige organisasjoner
Flere organisasjoner og institusjoner er involvert i lærlingesystemet:
- Utdanningsdirektoratet (Udir): Har overordnet ansvar for fag- og yrkesopplæring i Norge.
- Fylkeskommunene: Godkjenner lærebedrifter og følger opp lærlinger og lærebedrifter lokalt.
- Lærebedrifter: Bedrifter som er godkjent for å ta inn lærlinger og gi dem nødvendig opplæring.
For mer detaljert informasjon følg Udir lenken merket «Utdanningsdirektoratet. Lærlinger og lærebedrifter» (alle referanser med forbehold om at de er oppdaterte og har fanget opp endringer som følger av ny opplæringslov iverksatt i august 2024).
Kvalifikasjon
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring for dei som bur i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for at reglane i lova som legg plikter på fylkeskommunen, skolen og tilsette i skolen, blir oppfylte. Når det gjelder kandidater fra andre EU/EØS-land så er muligheten til stede for å gjennomføre lærlingtid i Norge. Som lærling vil du bli ansett som arbeidstaker, og dermed ha rett til opphold i Norge så lenge læretiden varer. Men selv om kandidater fra andre EU/EØS-land kan gjennomføre lærlingtid i Norge så er det en del man må være klar over. Ordningene kan avvike mellom bransjer så man bør komme i kontakt med et opplæringskontor som representerer den bransje som er relevant for egen lærlingetid. Det er også mulig at man må være registrert i det fylke hvor lærlingetiden skal gjennomføres, det er på dette området avvik mellom fylkene (kilde: Utdanning.no)). Det er også viktig å merke seg at de generelle føringer medfører at selve fagprøven vil gjennomføres med norsk som språk. Det kan også rettes krav om norskferdigheter for å kunne gjennomføre selve lærlingetiden. Med andre ord er det utfordrende å gi et overordnet og enhetlig svar på hvordan man i praksis får på plass selve lærlingeløpet og hvordan det vil gjennomføres.
Leve- og arbeidsforhold
Lærlingen er omfattet av arbeidsmiljøloven med unntak for opphør eller endringer av arbeidsavtalen. Lærlingen er derfor unntatt fra reglene om stillingsvern, og lærlingens oppsigelsestid er regulert av opplæringsloven og ikke arbeidsmiljøloven.
Selv om kandidater fra andre EU/EØS-land kan gjennomføre lærlingtid i Norge så er det en del man må være klar over. Ordningene kan avvike mellom bransjer så man bør komme i kontakt med et opplæringskontor som representerer den bransje som er relevant for egen lærlingetid. Det er også mulig at man må være registrert i det fylke hvor lærlingetiden skal gjennomføres, det er på dette området avvik mellom fylkene (kilde: Utdanning.no)). Det er også viktig å merke seg at de generelle føringer medfører at selve fagprøven vil gjennomføres med norsk som språk. Det kan også rettes krav om norskferdigheter for å kunne gjennomføre selve lærlingetiden. Med andre ord er det utfordrende å gi et overordnet og enhetlig svar på hvordan man i praksis får på plass selve lærlingeløpet og hvordan det vil gjennomføres.
Hvor finner du muligheter
Fagopplæringskontoret i fylkeskommunen, bransjerettede opplæringskontor, elevene og lærebedriftene samarbeider om å framskaffe lærlingekontrakter.
Finansiering og støtte
Læretiden anses formelt som ett års opplæring og ett års verdiskapning. Både lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater mottar lønn. Det gis tilskudd til bedrifter som tegner kontrakt med ungdom som har rett til videregående opplæring (ungdomsrett). Dette tilskuddet dekkes av fylkeskommunen og gjelder opplæringen, men likevel slik at tilskuddet fordeles jevnt over hele læretiden i bedrift. Bedrifter som tegner lærekontrakt eller opplæringskontrakt med personer som er 21 år eller eldre, mottar et annet (lavere) tilskudd.
Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.
Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
- ektefelle
- slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
- slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem.
Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte.
Hvor skal man annonsere for muligheter?
Egne nettsider, på Nav sine nettsider og på en rekke andre stillingsportaler. Det er viktig å merke seg at for statlige virksomheter så er det ingen krav om å måtte lyse ut en læreplass, siden de er unntatt fra Statsansattloven §2 første ledd bokstav c.
Finansiering og støtte
Fylkeskommunen gir opplæringstilskudd til lærebedriftene. Det er i tillegg rundt omkring i landet opprettet om lag 340 opplæringskontor. Opplæringskontorene har en sentral rolle som bindeledd mellom fylkeskommunen og lærebedriftene for lærlinger innen yrkesfagene.
Rollen til opplæringskontorene er imidlertid i liten grad regulert utover at de må følge myndighetenes krav til lærebedrifter. Kontorene finansieres ved at de og lærebedriftene deler opplæringstilskuddene fra fylkeskommunene Bedrifter som påtar seg opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater eller kandidater for fagbrev på jobb må være godkjent som lærebedrift av fylkeskommunen.
Det er ingen særskilte ordninger for utenlandske lærlinger.
Fri bevegelighet for varer er en av hjørnesteinene i EUs indre marked.
Fjerning av nasjonale barrierer for fri bevegelse av varer innenfor EU er et av prinsippene nedfelt i EU-traktatene. Fra et tradisjonelt proteksjonistisk utgangspunkt har landene i EU kontinuerlig opphevet restriksjoner for å etablere et «felles» indre marked. Denne forpliktelsen til å skape et felles handelsområde uten grenser for EU, har ført til økonomisk fremgang og nye arbeidsplasser. Globalt sett har det indre marked etablert EU som en av verdens største handelsaktør, på linje med USA og Japan.
Til tross for EUs forpliktelse til å fjerne ned alle handelshindre mellom landene, har ikke alle sektorer av økonomien blitt harmonisert. Den europeiske union bestemte seg for å regulere sektorer som kan innebære en høyere risiko for EUs innbyggere på EU-nivå – herunder legemidler samt bygg- og anleggsprodukter. Flertallet av produktene (som anses som «lavere risiko») er underlagt det såkalte prinsippet om gjensidig anerkjennelse. Det vil si at så og si alle produkter som er lovlig produsert eller markedsført i en av medlemsstatene, også fritt kan flyttes og omsettes i andre nasjonale markeder innenfor EU.
Begrensninger for fri bevegelighet for varer
EU-traktaten gir medlemsstatene rett til å begrense fri bevegelse av varer hvis det foreligger en spesifikk felles interesse, herunder beskyttelse av miljøet, innbyggernes helse eller offentlig orden. Dette betyr for eksempel at hvis en medlemsstats nasjonale myndigheter anser importen av et produkt som en potensiell trussel mot folkehelsen, offentlig moral eller offentlig orden, kan den nekte eller begrense tilgangen til deres marked. Eksempler på slike produkter er genmodifisert mat eller visse energidrikker.
Selv om det generelt ikke finnes noen begrensninger for kjøp av varer i en annen medlemsstat, så lenge de er til personlig bruk, er det en rekke europeiske restriksjoner for spesifikke produktkategorier, som alkohol og tobakk.
Fri bevegelighet for kapital
En annen vesentlig forutsetning for at det indre markedet skal fungere, er fri bevegelighet for kapital. Dette er en av de fire grunnleggende frihetene som sikres gjennom EU-retten og utgjør grunnlaget for integreringen av europeiske finansmarkeder. Europeere kan nå administrere og investere pengene sine i hvilke som helst EU-medlemsstater.
Liberaliseringen av kapitalmarkedene markerte et avgjørende punkt i prosessen mot monetær og økonomisk integrasjon i EU. Det var det første skrittet mot etableringen av EUs økonomiske og monetære union (ØMU) og en felles valuta, euro.
Fordeler
Prinsippet om fri bevegelighet for kapital øker ikke bare effektiviteten til finansmarkedene i EU, det skaper også en rekke fordeler for EU-borgere. Enkeltpersoner kan utføre et bredt antall finansielle tjenester innenfor EU uten store begrensninger. Personer med få restriksjoner kan for eksempel
- åpne en bankkonto
- kjøpe aksjer
- gjøre investeringer
- kjøpe eiendom
i en annen medlemsstat. EU-selskaper kan investere i, eie og administrere andre europeiske foretak.
Unntak
Visse unntak fra dette prinsippet gjelder både i medlemsstatene og i forbindelse med tredjeland. De er hovedsakelig knyttet til beskatning, tilsyn, offentlige politiske hensyn, hvitvasking av penger og økonomiske sanksjoner avtalt som en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Europakommisjonen fortsetter arbeidet med å fullføre det frie marked for finansielle tjenester, ved å implementere nye strategier for finansiell integrasjon for å gjøre det enda enklere for innbyggere og bedrifter å forvalte pengene sine innenfor EU.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som vil være til hjelp den første tiden du er i jobb i Norge.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work in Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | www.nyinorge.no/en |
Vurdering/godkjenning av utenlandsk utdanning | https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/jeg-har-utdanning-fra-utlandet |
Utdanningsdirektoratet. Lærlinger og lærebedrifter. | https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/u… |
Utdanningsdirektoratet | https://www.udir.no/in-english |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Skoletilbud (grunnskole) i den kommune du flytter til får du gjennom å kontakte kommuneadministrasjonen eller ved å benytte websiden Ny i Norge. Høgskole og universitetstilbud finner du gjennom utdanning.no. Utdanningsdirektoratet er den utøvende etaten for Kunnskapsdepartementet. Direktoratet har ansvar for barnehager, samt grunnskole og videregående opplæring.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work in Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | www.nyinorge.no/en |
Utdanning | www.utdanning.no |
Vurdering/godkjenning av utenlandsk utdanning | https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/jeg-har-utdanning-fra-utlandet |
Utdanningsdirektoratet. Lærlinger og lærebedrifter. | https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/u… |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Implementeringen av prinsippet om fri bevegelighet for personer, er en av hjørnesteinene i vår europeiske struktur. Dette har betydd innføringen av en rekke praktiske regler for å sikre at innbyggerne kan reise fritt og enkelt til de forskjellige medlemsstatene i EU. Å dra på bilreise over hele EU har blitt mye mindre problematisk. Europakommisjonen har fastsatt en rekke felles forskrifter som regulerer gjensidig godkjenning av førerkort, gyldighet av bilforsikring og muligheten for å registrere en bil i et vertsland.
Ditt førerkort i EU
EU har innført en harmonisert førerkortmodell og ytterligere minimumskrav for tildeling av førerkort. Dette skal bidra til å holde utrygge sjåfører borte fra Europas veier – uansett hvor de tar førerprøven.
Siden 19. januar 2013 har alle førerkort utstedt av EU-land samme utseende og preg. Førerkortene er trykt på et stykke plast som har samme størrelse og form som et kredittkort.
Det har blitt innført harmoniserte, administrative gyldighetsperioder for førerkort, noe som er mellom 10 og 15 år for motorsykler og personbiler. Dette gjør det mulig for myndighetene å jevnlig oppdatere førerkortet med nye sikkerhetsfunksjoner som vil gjøre det vanskeligere å forfalske eller endre – slik at ukvalifiserte eller utestengte sjåfører vil oppleve det som vanskeligere å lure myndighetene – både i eget land eller andre steder i EU.
Det nye europeiske førerkortet beskytter også sårbare trafikanter ved å innføre progressiv tilgang for motorsykler og andre motordrevne tohjulinger. Systemet for «Progressiv tilgang» betyr at ryttere må kjøre en mindre kraftig sykkel før de har lov til å kjøre større motorsykler. Mopeder vil dessuten utgjøre en egen kategori kalt AM.
Du må søke om lisens i landet der du vanligvis bor eller der du er bostedsregistrert. Som hovedregel er dette landet du bor i minst 185 dager i året enten dette skyldes personlige eller arbeidsrelaterte bånd.
Hvis du har personlige/arbeidsrelaterte bånd i 2 eller flere EU-land, er ditt vanlige bosted landet der du har personlige bånd, så lenge du reiser regelmessig tilbake. Du trenger ikke oppfylle denne siste betingelsen hvis du bor i et EU-land hvis du skal utføre arbeid i en bestemt tidsperiode.
Hvis du flytter til et annet EU-land for å gå på høyskole eller universitet, endres ikke ditt vanlige bosted. Du kan imidlertid søke om førerkort i vertslandet ditt hvis du kan bevise at du har studert der i minst 6 måneder.
Registrere bilen din i vertslandet
Hvis du flytter permanent til et annet EU-land og tar med deg bilen, bør du registrere bilen og betale bilrelaterte avgifter i det nye landet.
Det finnes ingen felles EU-regler om kjøretøyregistrering og tilhørende avgifter. Noen land har regler for skattefritak ved kjøretøyregistrering i forbindelse med permanent flytting med en bil fra ett land til et annet.
For å kunne dra fordel av skattefritak må du sjekke gjeldende frister og vilkår i landet du ønsker å flytte til.
Sjekk de gjeldende reglene og fristene hos de nasjonale myndighetene: https://europa.eu/youreurope/citizens/vehicles/registration/registration-abroad/index_en.htm.
Bilforsikring
EU-borgere kan forsikre bilen sin i et hvilket som helst EU-land, så lenge det valgte forsikringsselskapet er lisensiert av den nasjonale vertsmyndigheten til å utstede tilsvarende forsikringer. Et selskap basert i en annen medlemsstat har bare rett til å selge en lovpålagt ansvarsforsikring dersom visse betingelser er oppfylt. Forsikringen vil være gyldig i hele Unionen, uansett hvor ulykken finner sted.
Skatt
Merverdiavgift eller mva på motorkjøretøy betales vanligvis i landet der bilen er kjøpt, under visse omstendigheter betales imidlertid merverdiavgiften i destinasjonslandet.
Mer informasjon om hvilke regler som gjelder når et kjøretøy er anskaffet i en EU-medlemsstat og skal registreres i en annen EU-medlemsstat, er tilgjengelig via denne lenken https://europa.eu/youreurope/citizens/vehicles/registration/taxes-abroad/index_en.htm.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som vil hjelpe deg den første tiden du er i jobb i Norge. Også på Ny i Norge finner du praktisk informasjon om flytting til Norge.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | www.nyinorge.no/en |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som vil være til hjelp den når du skal begynne å jobbe i Norge. Også på Ny i Norge finner du praktisk informasjon om flytting til Norge.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | www.nyinorge.no/en |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Jobbkvalitet og sysselsetting – en viktig problemstilling med sterke økonomiske og humanitære konsekvenser
Gode arbeidsvilkår er viktig for trivselen til europeiske arbeidstakere. De bidrar til
- europeernes fysiske og psykiske velferd
- EUs økonomiske prestasjon
Fra et humanitært synspunkt har kvaliteten på arbeidsmiljøet en sterk innflytelse på det generelle nivået for arbeids- og livstilfredshet blant europeiske arbeidstakere.
Fra et økonomisk synspunkt er gode arbeidsvilkår en drivkraft for økonomisk vekst og et grunnlag for konkurranseposisjonen til EU. Høy arbeidstilfredshet er en viktig faktor for å oppnå høy produktivitet i EUs økonomi.
Det er derfor en kjernesak for EU å fremme etablering og opprettholdelse av bærekraftige, trygge og gode arbeidsmiljøer – helsefremmende europeiske arbeidsplasser som skaper en god balanse mellom arbeid og fritid.
Forbedring av arbeidsvilkår i Europa: en viktig målsetning for EU.
Å sikre gunstige arbeidsvilkår for europeiske borgere er en prioritet for EU. Den europeiske union jobber derfor sammen med nasjonale myndigheter for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. Støtte til medlemsstatene gis gjennom:
- Erfaringsutveksling mellom ulike land og felles tiltak
- Etablering av minimumskrav med hensyn til arbeidsvilkår samt helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, som skal gjelde over hele EU
Kriterier for jobbkvalitet og sysselsetting
For å oppnå bærekraftige arbeidsvilkår er det viktig å fastsette hovedtrekkene ved et gunstig arbeidsmiljø og derav kriteriene for kvaliteten på arbeidsvilkår.
Det europeiske institutt for forbedring av leve- og arbeidsvilkår (Eurofound) i Dublin, er et EU-byrå som gir informasjon, råd og ekspertise om, som navnet tilsier, leve- og arbeidsvilkår. Dette byrået har etablert flere kriterier for jobb- og sysselsettingskvalitet, herunder:
- Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet på arbeidsplassen – dette er et viktig kriterium, siden gode arbeidsvilkår forutsetter forebygging av helseproblemer på arbeidsplassen, tiltak som reduserer risiko og forbedring av arbeidsorganiseringen.
- Balanse mellom jobb og fritid – innbyggerne bør gis muligheten til å finne en god balanse mellom jobb og fritid.
- Kompetanseutvikling – en god jobb er en jobb som tilbyr mulighet for opplæring, forbedring og karrieremuligheter.
Arbeidet til Eurofound bidrar til planlegging og utforming av bedre leve- og arbeidsvilkår i Europa.
Arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen
Europakommisjonen har iverksatt et bredt spekter av aktiviteter for å fremme et godt arbeidsmiljø i EUs medlemsstater. Den utviklet blant annet en Felles strategi for arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen for perioden 2021-2027. Denne strategien ble utarbeidet med hjelp fra nasjonale myndigheter, partene i arbeidslivet og frivillige organisasjoner. Den tar for seg de endrede behovene for arbeidervern som følge av det digitale og grønne skiftet, nye arbeidsformer og COVID-19-pandemien. Samtidig vil rammeverket fortsette å håndtere tradisjonelle arbeidsmiljørisikoer, herunder risiko for arbeidsulykker eller eksponering for farlige kjemikalier.
Fellesskapets politikk for arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen tar sikte på en langvarig forbedring av helsen og velværet til arbeidstakere i EU. Den tar hensyn til de fysiske, moralske og sosiale dimensjonene ved arbeidsvilkår, samt nye utfordringer knyttet til utvidelsen av Den europeiske union mot land fra Sentral- og Øst-Europa. Innføringen av EU-standarder for arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen har i stor grad bidratt til å forbedre situasjonen for arbeidstakere i disse landene.
Forbedring av arbeidsvilkår ved hjelp av felles minimumskrav for alle EU-landene
Forbedring av leve- og arbeidsvilkår i EUs medlemsstater avhenger i stor grad av etableringen av felles arbeidsstandarder. EUs arbeidsmiljølover og -forskrifter har fastsatt minimumskrav for et bærekraftig arbeidsmiljø og gjelder nå i alle medlemsstater. Forbedring av disse standardene har styrket arbeidstakeres rettigheter og er en av de store prestasjonene til arbeids- og sosialpolitikken i EU.
Viktigheten av åpenhet og gjensidig anerkjennelse av vitnemål som et viktig supplement til fri bevegelighet for arbeidstakere
Muligheten for å få godkjent kvalifikasjoner og kompetanse kan være avgjørende i beslutningen om å ta arbeid i et annet EU-land. Det er derfor nødvendig å utvikle et europeisk system som garanterer gjensidig aksept av faglig kompetanse i ulike medlemsstater. Bare et slikt system vil sikre at mangel på anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner ikke vil bli et hinder for arbeidstakeres mobilitet innenfor EU.
Hovedprinsipper for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i EU
Som et grunnleggende prinsipp bør EU-borgere fritt kunne utøve sitt yrke i enhver medlemsstat. I praksis blir dette prinsippet dessverre ofte hindret av nasjonale krav som begrenser adgangen til visse yrker i vertslandet.
For å løse dette problemet har EU etablert et system for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Innenfor dette systemet skilles det mellom regulerte yrker (yrker hvor loven krever visse kvalifikasjoner) og yrker som ikke er lovregulert i vertslandet.
Steg mot åpenhet og godkjenning av kvalifikasjoner i Europa
Den europeiske union har tatt en rekke viktige steg for å sikre større åpenhet om kvalifikasjoner i Europa:
- Økt samarbeid innen fag- og yrkesopplæring, med den hensikt om å kombinere alle virkemidler for åpenhet om vitnemål og kvalifikasjoner, i ett enkelt, brukervennlig verktøy. Dette inkluderer for eksempel den europeiske CVen Europass CV eller Europass-opplæring.
- Utvikling av konkrete tiltak for anerkjennelse og kvalitetssikring innen fag- og yrkesopplæring.
Utover forskjellene i utdannings- og opplæringssystemer på tvers av EU
Det er fortsatt store forskjeller mellom de ulike utdannings- og opplæringssystemene i EUs medlemsstater. De siste utvidelsene av EU, med ulike utdanningstradisjoner, har økt dette mangfoldet ytterligere. Dette understreker et behov for å etablere felles regler som sikrer godkjenning av kompetanse.
For å overvinne dette mangfoldet av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, utdanningsmetoder og opplæringsstrukturer, har Europakommisjonen fått på plass en rekke instrumenter, som tar sikte på å sikre bedre åpenhet og godkjenning av både akademiske og yrkesmessige kvalifikasjoner.
Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) er en viktig prioritet for Europakommisjonen i prosessen med anerkjennelse av faglig kompetanse. Hovedmålet med rammeverket er å skape koblinger mellom de ulike nasjonale kvalifikasjonssystemene og sikre en jevn overføring og godkjenning av kvalifikasjonsbevis og vitnemål.
På initiativ fra Europakommisjonen ble et nettverk av nasjonale kontorer for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etablert i 1984. ENIC-NARIC-kontorer har som oppgave å informere om utenlandske utdanningssystemer og hvordan kvalifikasjoner fra ulike land blir godkjent i de respektive landene. Disse ENIC-NARIC-kontorene er lokalisert i alle EU-medlemsstater samt i EØS-landene og spiller en viktig rolle i arbeidet knyttet anerkjennelse av kvalifikasjoner i EU.
Det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer and Accumulation System) har som formål å legge til rette for anerkjennelse av studier/studiepoeng opparbeidet i utlandet. Det ble introdusert i 1989 og er basert på beskrivelse av et utdanningsprogram og studiepoeng («credits») knyttet til ulike komponenter. Det er et sentralt supplement til det høyt anerkjente Erasmus-programmet for studentmobilitet.
Europass er et instrument for å sikre åpenhet om faglige ferdigheter og kvalifikasjoner. Den er sammensatt av fem standardiserte dokumenter
- CV (Curriculum Vitae)
- Verktøy for redigering av følgebrev
- Vitnemålstillegg
- Eksamensbevistillegg
- Europass-mobilitetsbevis
Europass-systemet sikrer at ferdigheter og kvalifikasjoner tydelig og enkelt kan forstås i ulike deler av Europa. I alle land i Den europeiske union og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet har nasjonale Europass-kontorer blitt etablert som primære kontaktpunkter for personer som ønsker informasjon om Europass-systemet.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon.. Du finner også informasjon som hjelper deg den når du skal begynne å jobbe i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte.
Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway).
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
I Norge er det ingen separate lovbestemmelser i forbindelse med sesongarbeid.
Vi har ingen data om sesongarbeid, men det er antakelse om at «sesongarbeidere» primært går inn i sektorer som landbruk, skogbruk og hotell- og restaurantbransjen.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
For sesongarbeidere | https://www.udi.no/en/want-to-apply/work-immigration/seasonal-workers/?resetguide=1 |
Arbeidstakere skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale. Dette gjelder uansett om det er en fast eller midlertidig stilling, og det er ingen unntak fra denne regelen. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale.
Dersom arbeidsforholdet har en varighet på mer enn en måned, skal avtalen være klar snarest mulig, og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet. I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned, eller ved utleie av arbeidskraft, skal skriftlig arbeidsavtale bli inngått direkte.
Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold som er av vesentlig betydning i arbeidsforholdet. Som et minimum må avtalen inneholde opplysninger om:
Navn på arbeidsgiver og arbeidssted
Beskrivelse av arbeidet
Oppstart, arbeidstid og arbeidsperioder
Retten til ferie og feriepenger
Lønn og godtgjørelse
Oppsigelse
Eventuelle tariffavtaler
Vi viser ellers til at i Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. . Du finner også informasjon som vil være til hjelp nå du skal begynne å jobbe i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid forventes å være den den mest oppdatert og korrekte.
Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway)
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
I likhet med de fleste europeiske land har Norge for mange som står utenfor arbeidslivet. Dette er en av flere årsaker til et styrket fokus på økt inkludering i det norske arbeidslivet, med trepartssamarbeidet, arbeidsgivere og arbeidstakere (partene) og staten, som en naturlig driver for prosessen. I Regjeringens fokus på mangfoldsrekruttering gis det føringer for statlige virksomheter «For å styrke det inkluderende arbeidslivet i staten, er det viktig at statlige virksomheter arbeider godt og aktivt med mangfoldsrekruttering. Vi sikrer at vi får tak i de beste medarbeiderne ved å søke etter kvalifiserte medarbeidere blant all den kompetanse som er tilgjengelig i samfunnet og uansett søkerens bakgrunn.» En rekke av arbeidsgivernes organisasjoner har også et økende fokus på inkludering og et fokus på mangfold koblet til rekrutteringsprosesser.
I Arbeidsmiljøloven står det om utlysninger «Hovedregelen i staten er at ledige stillinger skal lyses ut offentlig. Dette er nødvendig for å sikre reell konkurranse om ledige stillinger, bredest mulig rekruttering og ivaretakelse av kvalifikasjonsprinsippet.» For den private delen av arbeidslivet gjelder ingen regel om offentlig utlysing av stillinger.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
For å kunne starte egen bedrift stiller myndighetene krav til at du driver for egen regning og risiko, altså at du har ansvaret for det du leverer og utstyret du bruker. Til forskjell fra hobbyvirksomhet, må næringsvirksomheten din også ha potensiale til å gå med overskudd. Møter du disse kravene kan du i prinsippet starte egen bedrift.
For konkret hjelp med prosessen så har vi i Norge tjenester tiilknyttet Altinn som veileder angående oppstart og drift av virksomhet. Altinn er en portal for digital dialog med det offentlige. Her finner du skjema, meldinger og relevant informasjon, og altså informasjon om hvordan du starter og driver bedrift i Norge. Se lenke for å gå til Altinn.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge. Tilhører du den siste kategorien velger du Persons and companies looking to start a pemanent buisness in Norway på guidens forside.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Altinn Start and run business | https://www.altinn.no/en/start-and-run-business |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Det er ingen generell minstelønn i Norge. Lønn blir avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen. Selv om det ikke er noen generell minstelønn i Norge, er det i enkelte bransjer innført minstelønn.
Dette gjelder bransjene: Bygg, Renhold, Overnatting, servering og catering, Skips- og verftsindustrien, Jordbruk og gartnerier, Fiskeindustribedrifter, Elektro, Godstransport på vei, Persontransport med turbil. For oversikt over minstelønnsats se lenke til Arbeidstilsynet.
Pensjonspremie betyr det samme som innbetaling til pensjon, altså summen du for eksempel betaler til pensjon hver måned. Vi kan også si at premie i sammenheng med pensjon (og forsikring) betyr det samme som pris. For eksempel plikter en arbeidsgiver å betale obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for sine ansatte. Den fastsatte summen som betales for en ansatt en måned er dermed pensjonspremien for den måneden.
Ved utbetaling av lønn, eller straks etterpå, skal arbeidsgiver gi deg en lønnsslipp som viser hva du får i bruttolønn, skattetrekk og andre trekk som er foretatt fra bruttolønnen din, det du får utbetalt (nettolønn) og beregningsmåten for feriepenger. Får du ikke lønnsslipp, må du kreve dette fra arbeidsgiver.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte.
Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway).
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Arbeidstilsynet – informasjon om minstelønn. | https://www.arbeidstilsynet.no/en/working-conditions/pay-and-minimum-rates-of-pay/minimum-wage |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Regelverket har grenser for arbeidstiden og krav om pauser og daglig og ukentlig fri. Alminnelig arbeidstid
I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for den alminnelige arbeidstiden:
9 timer i løpet av 24 timer (normalarbeidsdag)
40 timer i løpet av 7 dager (normalarbeidsuke)
For arbeidstakere med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er den ukentlige arbeidstiden kortere:
38 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt på hverdager
36 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt, hele uken igjennom
Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale. En avtale som mange har, er 37,5 timer per uke. I enkelte tilfeller kan det inngås avtale om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid. Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid er overtid. For enkelte typer tjeneste er det mulig å utvide den alminnelige arbeidstiden. Forytterligere informasjon om regler for pauser, daglig og ukentlig fri med mere, følg lenke til Arbeidstilsynet, :
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra nettsiden ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte.
Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway).
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Arbeidstilsynet: Arbeidstid, pause og hviletid. | https://www.arbeidstilsynet.no/en/working-conditions/working-hours |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Alle arbeidstakere har krav på minst 25 virkedager ferie hvert år. Siden lørdag regnes som virkedag, vil det normalt si at arbeidstaker har krav på fire uker og én dag ferie hvert kalenderår.
Etter arbeidsmiljøloven (AML) kan man ha krav på permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel, adopsjon, barns og barnepassers sykdom, omsorg for og pleie av nære pårørende, utdannelse, militærtjeneste, offentlige verv og religiøse høytider. For ytterligere detaljer se lenke til Lovdata – Arbeidsmiljøloven.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon.Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.
Dette nettstedet har også en egen del for norske arbeidsgivere som skal rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sin i Norge.
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (NavNav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte.
Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway).
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Arbeidstlsynet: Ferie | https://www.arbeidstilsynet.no/en/working-conditions/holiday |
Lovdata - Arbeidsmiljøloven | https://lovdata.no/dokument/NLE/lov/2005-06-17-62 |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
I et arbeidsforhold kan både arbeidsgiver og arbeidstaker velge å si opp dersom man ønsker at ansettelsesforholdet kan avsluttes. Hvis arbeidstakeren slutter selv, må han eller henne som regel fortsette i jobben frem til oppsigelsestiden er over. Etter det er arbeidsforholdet formelt avsluttet.
Om arbeidsgiveren har lyst til å avslutte arbeidsforholdet, stilles det strengere krav. Arbeidsmiljøloven § 15-7 krever at en oppsigelse blir begrunnet i virksomhetens, arbeidstakers eller arbeidsgivers forhold. Om avslutningen av arbeidsforholdet er begrunnet i andre forhold, er den ikke lenger saklig. For detaljer se lenke til Lovdata – Arbeidsmiljøloven..
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon.Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.
Dette nettstedet har også en egen del for norske arbeidsgivere som skal rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sin i Norge.
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte.
Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway)
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Lovdata – Arbeidsmiljøloven | https://lovdata.no/dokument/NLE/lov/2005-06-17-62 |
Work In Norway | http://www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
I Norge finnes det fire hovedorganisasjoner for arbeidstakere: LO, Unio, Akademikerne og YS. Disse blir også kalt hovedsammenslutninger. Fagforeningene er demokratiske organisasjoner der lederne velges av medlemmene. En sammenslutning av flere fagforeninger kalles et fagforbund. Å være organisert betyr at du får støtte og ikke står alene hva gjelder: Arbeidskontrakt og ansettelse, Arbeidstid, Ferie og permisjon, Forsikringer, Juridisk bistand, Lønn og tariff, Oppsigelse, permittering eller omplassering, Pensjon, Streik, Sykdom, skade eller konflikt. .
Organisasjonsgraden i Norge er i overkant av 50 prosent, og har endret seg lite de siste 15 årene. Nivået er lavere enn på 1980-tallet og første halvdel av 1990-tallet.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å begynne.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttets sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Streikeretten er anerkjent i folkeretten, men er undergitt begrensninger. Streik kan forbys for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser. Spesielle grupper offentlige ansatte, blant annet politiet, kan gis forbud mot å streike. Norge har inter- nasjonale forpliktelser etter den europeiske sosialpakt av 18.
Arbeidstvistloven er en norsk lov som er den grunnleggende loven om forholdet mellom partene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i Norge. Arbeidstvistloven inneholder regler blant annet om hvordan man inngår og sier opp tariffavtaler, mekling hos riksmekleren, ulovlig streik og lockout og om rettssaker for Arbeidsretten. Med et samlebegrep kalles dette kollektiv arbeidsrett.
Streik er forbeholdt arbeidstagere med tariffavtale, og man kan bare streike når forhandlingene om en ny tariffavtale har brutt sammen.
En lockout kan, hvor dette er tariffavtalt, iverksettes etter kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon, med virkning for denne organisasjonens medlemmer (såkalt plassoppsigelse). Lockout kan også brukes av staten, men bare overfor tjenestemannsgrupper som har streikerett.
I Norge er streik en lovlig og regulert aksjonsform som vanligvis oppstår i forbindelse med opprettelse eller revisjon av en tariffavtale. Hovedforhandlingene mellom partene i norsk arbeidsliv foregår hvert annet år, og resulterer i at en toårig avtale blir underskrevet. En revisjon av avtalen blir gjennomført i det mellomliggende år.
Iverksettelse av streik og /eller lockout er lovlig i forbindelse med forhandlinger om kollektivavtaler, når det er brudd i forhandlingene.
Generelt sett er det få streiker og lockouts i Norge. Men siden de forkommer på nasjonalt nivå, involveres et høyt antall arbeidstakere.
Dersom en arbeidstaker blir tatt ut i streik får vedkommende ikke lønn, men et streikebidrag fra fagorganisasjonen.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å begynne.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttets sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Yrkesrettet utdanning og opplæring omfatter praktiske aktiviteter og kurs knyttet til bestemte yrker, og har som mål å forberede deltakerne til framtidige karrierer. For mange er yrkesrettet opplæring et viktig virkemiddel for å oppnå yrkesmessig anerkjennelse og øke muligheten til å få en god jobb.
På utdanning.no finner du en oversikt over etter- og videreutdanning inndelt i fleksible kurs eller utdanninger på ulike nivåer. Disse bygger ofte på yrkeserfaring (realkompetanse).
Fra 2025 vil ansatte i fem bransjer få tilbud om gratis etter- og videreutdanning. Dette er koblet til opprettelse av bransjeprogram i Norge. Bransjeprogram er en tilskuddsordning hvor staten og partane i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakingen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjar. Gjennom bransjeprogrammene kan ansatte, permitterte og arbeidsledige få gratis kurs og utdanning. Målet er å sikre kompetanseutvikling i tråd med behovet i bransjene, slik at ansatte kan takle omstillinger og bli bedre rustet for morgendagens arbeidsliv. Opplæringstilbudene skal kunne gjennomførast i kombinasjon med jobb.
Aktive bransjeprogram i 2024 og 2025
Avfalls- og gjenvinningsbransjen (2022–2024)
Jordbruks-, skogbruks- og gartnerinæringa (2022–2024)
Finansnæringa (2024–2026)
Informasjonssikkerheit og IKT-bransjen (2024–2026)
Solkraftbransjen (2025–2027)
Helse- og omsorgssektoren (2025–2027)
Industri- og byggenæringa (tredje periode 2025–2027)
Vi minner om at det fortsatt er formålstjenlig å sjekke Folkehelseinstituttets sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Utdanning.no | www.utdanning.no |
Vurdering/godkjenning av utenlandsk utdanning | https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/jeg-har-utdanning-fra-utlandet |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Livskvalitet – øverst på EUs sosialpolitiske agenda
Gunstige levevilkår avhenger av en rekke faktorer, herunder gode helsetjenester, utdannings- og opplæringsmuligheter eller gode transportmuligheter, for å nevne noen aspekter som påvirker innbyggeres hverdag og arbeid. Den europeiske union har satt seg som mål å kontinuerlig forbedre livskvaliteten i alle medlemsstatene, og ta hensyn til de nye utfordringene i dagens Europa, f.eks. sosial ekskludering eller en aldrende befolkning.
Sysselsetting i Europa
Forbedring av sysselsettingsmulighetene i Europa er en hovedprioritet for Europakommisjonen. Med sikte på å håndtere arbeidsledighet og øke mobiliteten mellom arbeidsplasser og regioner, utvikles og implementeres en lang rekke initiativer på EU-nivå for å støtte den europeiske sysselsettingsstrategien. Disse inkluderer Det europeiske nettverket av arbeidsformidlingstjenester (EURES) og EU Skills Panorama.
Helse og helsetjenester i EU
Helse er høyt verdsatt; det er noe som påvirker personers daglige liv og er derfor en viktig prioritet for alle europeere. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for vår individuelle og profesjonelle utvikling, og EU-borgere stiller stadig større krav til arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen samt helsetjenester av høy kvalitet. De krever dessuten rask og enkel tilgang til medisinsk behandling når de reiser på tvers av EU. EUs helsepolitikk er rettet mot å svare på disse behovene.
Europakommisjonen har utviklet en koordinert tilnærming til helsepolitikk og implementert en rekke initiativer som supplerer tiltakene til nasjonale offentlige myndigheter. Unionens felles handlinger og mål er inkludert i EUs helseprogrammer og -strategier.
Det nåværende helseprogrammet EU4Health (2021-2027) er EUs ambisiøse svar på covid-19. Pandemien har store konsekvenser for pasienter, helsepersonell og helsesystemer i Europa. Det nye helseprogrammet EU4Health fokuserer ikke bare på kriserespons, men tar også sikte på å styrke nasjonale helsesystemer i EU.
EUs fjerde helseprogram, EU4Health etablert ved forordning (EU) 2021/522, vil gi økonomisk støtte til kvalifiserte foretak, helseorganisasjoner og frivillige organisasjoner fra EU-land eller land fra utenfor EU som er tilknyttet programmet.
Med EU4Health vil EU investere 5,3 milliarder i tiltak på områder der det er en påviselig merverdi for Unionen, tiltak som utfyller medlemsstatenes politikk for å forbedre helsen og forfølger ett eller flere av EU4Health-programmets mål:
- forbedre og fremme helsen i Unionen
- sykdomsforebygging og helsefremmende arbeid
- internasjonale helseinitiativer og -samarbeid
- håndtere grenseoverskridende helsetrusler
- forebygging, beredskap og respons knyttet til grenseoverskridende helsetrusler
- nasjonal lageroppbygging av viktige kriserelevante produkter
- oppbygging av helsepersonell i krisetider
- forbedre legemidler, medisinsk utstyr og kriserelevante produkter
- tilgang, tilgjengelighet og pris på legemidler, medisinsk utstyr og kriserelevante produkter
- styrke europeiske helsesystemer, deres motstandskraft og ressurseffektivitet
- europeisk helsedata, digitale verktøy og tjenester samt digitalisering av helsevesenet
- universell helsetilgang
- Utvikling og implementering av EU-helselovgivning og evidensbasert politisk beslutningstaking
- integrert samarbeid mellom nasjonale helsesystemer
Utdanning i EU
Utdanning i Europa har dype røtter og stort mangfold. Allerede i 1976 bestemte utdanningsministere seg for å opprette et informasjonsnettverk for bedre forståelse av utdanningspolitikk og -systemer i det daværende europeiske fellesskap bestående av 9 medlemsstater. Dette reflekterte prinsippet om at den spesielle karakteren til utdanningssystemer i forskjellige medlemsstater bør respekteres fullt ut, mens en koordinert samhandling mellom utdannings-, opplærings- og sysselsettingssystemer bør forbedres. Eurydice, informasjonsnettverket om utdanning i Europa, ble formelt lansert i 1980.
I 1986 skiftet lanseringen av Erasmus-programmet fokuset fra informasjonsutveksling til studentutveksling. Dette programmet er nå videreutviklet til Erasmus+-programmet, ofte omtalt som et av de mest vellykkede initiativene i EU.
Transport i EU
Transport var en av de første felles retningslinjene til det daværende europeiske fellesskap. Siden 1958, da Romatraktaten trådte i kraft, har EUs transportpolitikk fokusert på å fjerne grensehindringer mellom medlemsstatene, og dermed gjøre det mulig for personer og varer å bevege seg raskt, effektivt og billig.
Dette prinsippet er nært knyttet til EUs sentrale mål om en dynamisk økonomi og sosialt samhold. Transportsektoren genererer 10 prosent av EUs inntekt og formue målt i bruttonasjonalprodukt (BNP), noe som tilsvarer rundt en billion euro i året. Den legger også grunnlag for mer enn ti millioner arbeidsplasser.
Schengen-området
Schengen-konvensjonen, som har vært gjeldende siden mars 1995, avskaffet grensekontroll mellom de deltagende landene innen Schengen-området og opprettet en felles ytre Schengen-grensen, der grensekontroller må utføre i henhold til felles regler.
I dag omfatter Schengen-området de fleste EU-landene, bortsett fra Bulgaria, Kroatia, Kypros, Irland og Romania. Bulgaria, Kroatia og Romania er imidlertid i ferd med å bli med i Schengen-samarbeidet og anvender allerede i stor grad Schengen-regler. I tillegg har også Efta-landene Island, Norge, Sveits og Liechtenstein sluttet seg til Schengen-området.
Lufttransport
Etableringen av et felles europeisk luftfartsmarked har betydd lavere priser og et bredere utvalg av luftfartsselskap og -tjenester for passasjerer. EU har også opprettet felles regler og rettigheter for å sikre at flypassasjerer behandles rettferdig.
Som flypassasjer har du visse rettigheter når det gjelder informasjon om flyreiser og reservasjoner, skade på bagasje, forsinkelser og kanselleringer, nektet ombordstigning, kompensasjon ved ulykker eller vanskeligheter i forbindelse med pakkereiser. Disse rettighetene gjelder for rute- og charterflyvninger, både innenlands og utenlands, fra en EU-flyplass eller til en EU-flyplass fra en flyplass utenfor EU, når den drives av et EU-flyselskap.
I løpet av de siste 25 årene har Kommisjonen vært svært aktiv i å foreslå en omstrukturering av det europeiske jernbanetransportmarkedet og for å styrke jernbanens posisjon i forhold til andre transportformer. Kommisjonens arbeid har konsentrert seg om tre hovedområder som alle er avgjørende for å utvikle en sterk og konkurransedyktig jernbanetransportsektor:
- åpne jernbanetransportmarkedet for konkurranse
- forbedre interoperabiliteten og sikkerheten til nasjonale nettverk
- utvikle jernbaneinfrastrukturen.
I Norge er de politiske, administrative og rettslige institusjonene bygget opp på en måte som er typisk for et parlamentarisk demokrati med et konstitusjonelt monarki. Her er en oversikt over hvordan hver av disse institusjonene er strukturert:
- Politiske institusjoner:
- Stortinget: Stortinget er Norges lovgivende forsamling og består av 169 representanter som velges av folket hvert fjerde år. Stortinget har ansvar for å vedta lover, godkjenne statsbudsjettet og utføre parlamentarisk kontroll av regjeringen. Stortinget er delt inn i ulike komiteer som behandler spesifikke saker.
- Regjeringen: Regjeringen ledes av statsministeren, som er lederen for det politiske partiet som har flertallet i Stortinget. Regjeringen er ansvarlig for å utøve den utøvende makten og implementere lovgivningen. Ministrene utnevnes av statsministeren og er vanligvis medlemmer av Stortinget. De viktigste departementene er ansvarlige for ulike politikkområder som helse, utdanning, og forsvar.
- Kongen/Kongen: Norge er et konstitusjonelt monarki, og kongen (eller dronningen) har en symbolsk rolle som statsoverhode. Kongen har begrenset politisk makt og fungerer i stor grad som en seremoniell representant for nasjonen. Den nåværende monarken følger retningslinjer og lover fastsatt i Grunnloven.
- Administrative institusjoner:
- Statsforvaltningen: Den norske statsforvaltningen består av ulike departementer og underliggende direktorater og etater. Den er ansvarlig for å administrere og implementere lover og politikk som er vedtatt av Stortinget. Hver statsråd (minister) har ansvar for sitt respektive departement og de tilhørende oppgavene.
- Fylkeskommuner og kommuner: Norge er delt inn i 11 fylker, hver med sitt eget fylkeskommunale organ. Under fylkene er det kommuner som har ansvaret for lokale tjenester som skole, helse og velferd.
- Rettslige institusjoner:
- Domstolene: Den norske rettssystemet er uavhengig og består av ulike nivåer av domstoler. Høyesterett er den øverste domstolen og har ansvar for å tolke Grunnloven og andre viktige rettslige spørsmål. I tillegg er det lagmannsretter og tingretter som behandler sivile og strafferettslige saker på lavere nivå.
- Riksadvokaten: Riksadvokaten er ansvarlig for påtalemyndigheten i Norge og har tilsyn med politiets etterforskning og straffesaker.
- Politiet og påtalemyndigheten: Politiet i Norge er ansvarlig for etterforskning og håndhevelse av lover, mens påtalemyndigheten har ansvaret for å bringe saker for retten.
Dette er en generell oversikt over hvordan de politiske, administrative og rettslige institusjonene er organisert i Norge. Systemet kan endres over tid som følge av politiske beslutninger og endringer i samfunnet.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å begynne.
Både på Work In Norway og på Ny i Norge finner du relevant informasjon om hvordan de politiske, administrative og rettslige institusjonene er bygget opp.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttets sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | www.nyinorge.no/en |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Gjennomsnittlig inntekt i ulike yrker i Norge kan variere betydelig avhengig av faktorer som utdanning, erfaring, geografisk beliggenhet og bransje. Det er av den grunn lite formålstjenlig å liste opp kun summeringer. For å beskrive utfordringen så frister det kanskje å se på gjennomsnittslønn når en lurer på hva som er vanlig å tjene. Imidlertid har over 60 prosent lavere lønn enn gjennomsnittet og en av grunnene til at bruk av gjennomsnitt kan være uheldig er blant annet at Norge er et land med en liten befolkning. Men dersom du ønsker å se tallene for en del yrker så følg lenken til Statistisk Sentralbyrå.
Beskatningen i Norge er progressiv, noe som betyr at skattesatsene øker med økende inntekt. De vanligste formene for beskatning inkluderer inntektsskatt (personskatt), trygdeavgift og formueskatt. Inntektsskatten er den viktigste inntektskilden for den norske staten. fra år til år.
Skattesystemet i Norge har ulike fordeler og fradrag for ulike grupper, inkludert gifte, eldre og andre spesifikke grupper. Vær oppmerksom på at skattereglene kan endre seg over tid, så det er viktig å konsultere en skatterådgiver eller sjekke de nyeste skattereglene for oppdatert informasjon. Her er noen av de vanligste skattefordelene for disse gruppene:
Ekteskapelige skattefordeler: I Norge gir ekteskap visse skattefordeler, som for eksempel muligheten til å velge mellom å skatte som ektefeller eller som enslige. Denne fleksibiliteten kan hjelpe ektepar med å optimalisere sin skattesituasjon.
Alderspensjonister: Eldre mennesker som mottar alderspensjon, kan nyte visse skattefordeler. Pensjonsinntekter er som regel lavere beskattet enn lønnsinntekter, og det er også muligheter for ekstra fradrag og skattelette for eldre, avhengig av inntektsnivå og personlige omstendigheter.
Fradrag for sykdomsutgifter: Personer som har store utgifter til helse- og omsorgstjenester som følge av sykdom, kan ha rett til fradrag for disse utgiftene i skattemeldingen. Dette gjelder uavhengig av alder eller sivilstatus, men eldre mennesker med helseproblemer kan dra nytte av dette fradraget.
Fradrag for fagforeningskontingent: Mange fagforeninger krever medlemskontingent fra sine medlemmer. Denne kontingenten kan trekkes fra i skattemeldingen, noe som gir skattefordeler for medlemmene.
Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner: Personer som gir donasjoner til godkjente frivillige organisasjoner, kan kreve fradrag for disse donasjonene i skattemeldingen.
Boliglånsrentefradrag: Dette er ikke begrenset til eldre eller gifte personer, men alle som eier en bolig og har boliglån kan ha rett til fradrag for renteutgifter på boliglånet i skattemeldingen.
Formueskatt: Norge har en formueskatt som påvirker personer med betydelig nettoformue. Det er visse fritak og unntak som eldre mennesker kan dra nytte av.
I Norge har man utviklet en offisiell guide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veivisren ledes du til portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.
Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å begynne.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttets sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
SSB – Statistikk lønn | https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Det er ikke formålstjenlig å gi en oversikt over typiske månedlige utgifter forbundet med de vanligste produktene (bensin/diesel, strøm, mat, klær, restaurantbesøk) da deler av de nevnte utgiftene vil ha store geografiske variasjoner, samt at boutgiftene varierer stort innenlands. Dermed vil listing av gjennomsnittstall potensielt kunne fungere villedende for deg som er arbeidssøker og vurderer å søke jobb i Norge. Men generelt er det viktig å påpeke at Norge er et kostbart land å bo og leve i. Norge har et skatte- og avgiftsnivå som er høyere enn gjennomsnittet i OECD, men lavere enn flere av de andre nordiske landene. I Norge finansieres en del av de totale utgiftene over offentlige budsjetter av fondsinntekter fra Statens pensjonsfond utland. For 2022 utgjør dette om lag 15 pst. av totale utgifter over offentlige budsjetter.
I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Ny i Norge gir deg også nyttig informasjon.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttets sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | www.nyinorge.no/en |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Det er utfordrende å kanskje ikke heldig å gi en generell veiledning hva gjelder kjøpe eller leie av eiendom. Dette fordi prisforskjellene er veldig store mellom pressområdene (byene) og de mer rurale strøk, Utgangspunktet for å vurdere kjøpe, leie eller bygge er hvor i Norge du bo.
I Norge har man utviklet en offisiell guide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Ny i Norge gir deg også nyttig informasjon som gjelder å finn, leie og eie bolig.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttets sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | www.nyinorge.no/en |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Helsetjenesten i Norge deles inn i en primærhelsetjeneste og en spesialisthelsetjeneste. Noen helsetilbud er organisert i fellesskap av kommunen og staten, som for eksempel distriktsmedisinske senter, enkelte rehabiliteringstilbud og hospicetilbud. Staten har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten, mens kommunene har ansvar for den kommunale helse- og omsorgstjeneste. Tannhelsetjenesten er et fylkeskommunalt ansvar.
For detaljert informasjon om helserettigheter for utlendinger i Norge så bruk lenken til Helsenorge.
I Norge har man utviklet en offisiell guide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.
Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.
Ny i Norge gir deg også nyttig informasjon som gjelder helsevesenet.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttets sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Helsenorge – Utlendingers rett til helsehjelp | https://www.helsenorge.no/en/foreigners-in-norway |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Ny i Norge | www.nyinorge.no/en |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Offentlig og kvalitetssikret informasjon om utdanningstilbud i Norge finne man på utdanning.no. Generell informasjon om norsk utdanning finner man på Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sine sider.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Utdanning.no | www.utdanning.no |
NOKUT | www.nokut.no |
Vurdering/godkjenning av utenlandsk utdanning | https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/jeg-har-utdanning-fra-utlandet |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Norge er en ung nasjon, men historien er lang. Norge har alltid vært en smeltedigel med sterk påvirkning utenifra, selv om vi liker å se på oss selv som genuine og med stor egenart. Norge har relativt mange historiske attraksjoner, og tilbyr et meget bredt og godt tilbud for utendørsaktiviteter. Nordmenn er glad i å gå på tur, ikke nødvendigvis for å nå et mål men kun for turens egen del. Utenom det er nordmenn glad i å kose seg hjemme, og selve begrepet å kose seg har de siste år bredd seg til flere land hvor en større del av fritid og sosialt liv normalt foregår utenfor hjemmet.
Etter hvert som landet også i moderne tid har mottatt tilflytting utenifra har spesielt tilbudene i byene endret seg og blitt mer globalisert og spesielt i hovedstaden Oslo er det et svært rikt kulturliv, i forhold til sin i Europeisk målestokk beskjedne størrelse (717 710 innbyggere i januar 2024) er Oslo en storhet når det gjelder spesielt konserttilbud.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
De fleste barn fødes på det lokale sykehus. Om en av foreldrene er norsk statborger så blir også barnet automatisk registrert som norsk statsborger. I Norge mottar foreldre barnetrygd, denne blir utbetalt inntil barnet blir myndig (18 år) Barnets mor eller far kan få barnetrygd. Hvis foreldrene har inngått avtale om delt bosted for barnet, kan barnetrygden deles likt mellom dem. Fosterforeldre, en annen omsorgsperson eller en barnevernsinstitusjon kan få barnetrygd hvis barnet bor der fast (utover tre måneder).
Hvis du skal få barnetrygd, må barnet ditt være bosatt i Norge. Hvis barnet ditt oppholder seg i Norge i minst 12 måneder sammenhengende, blir barnet regnet som bosatt. For EØS-borgere gjelder det egne regler og du må sjekke med arbeids og velferdsetaten hva som er aktuelt for deg som EØS borger.
For å kunne gifte deg må du ha fylt 18 år. Kirkebryllup og vielser inngått hos sorenskriver er likestilte. Gifte foreldre har delt omsorg for sine barn. Lesbiske og homofile kan også gifte seg i kirken.
Ugifte samboere kan inngå samboerkontrakter som sikrer dem juridisk nesten på lik linje med gifte par.
Uansett om en person i kommunen er medlem av statskirken eller ikke så blir presten i den lokale menigheten informert ved dødsfall, og vil i de fleste tilfeller være den som overbringer dødsbudskap til de pårørende så fremt dødsfallet er ukjent for dem. Begravelser finner normalt sted i løpet av 8 dager etter dødsdato.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttets sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |
Dekningsfrekvensen når det gjelder kollektivtrafikk varierer sterkt mellom by og land. I byene er det god dekning med både buss, trikk og for hovedstaden Oslo også T-bane. På landet kan det være langt mellom avgangene og man må planlegge av- og hjemreise.
Jernbanen i Norge går fra helt sør i landet og opp til Bodø i Nord. På veien nordover passerer den Polarsirkelen. Geografisk er Bodø ca 300 km nord for Norges geografiske midtpunkt, så det er enda en svært stor del av landet som ikke har jernbanedekning. I tillegg til sør-nord har du for eksempel også toglinje mellom de to største byene Oslo og Bergen. I tillegg kommer Ofotbanen som er en toglinje mellom Narvik og Kiruna. Banen ble åpnet i 1903 og formålet med den var da å gjøre det mulig å skipe ut malm fra Kiruna via havnen i Narvik. Ofotbanen beskrives gjerne som en av de mest spektakulære jernbanestrekninger i verden - og ble av forfatter Ernst Didring beskrevet som "Verdens åttende underverk».
Norge har 61 flyplasser med konsesjon og teknisk/operativ godkjenning, herunder sertifisering. Den nordligste flyplassen ligger i Vardø, den sørligste i Kristiansand Nettverket av kortbaneflyplasser i Norge ble blant annet bygd med det formål å forbinde mindre byer og tettsteder med stamruteflyplassene, Kortbaneflyplassene er regionale flyplasser med relativt kort rullebane, typisk 800-1500 meter. I dag har Norge 26 kortbaneflyplasser. Bilettpriser avhenger av reiselengde, avgangstid og ikke minst hvor du skal i landet. Om du har anledning til det så er det gunstig å booke din reise i god tid før flyreisen skal finne sted, for å få den beste prisen.
Langs kysten av Norge (spesielt vest-kysten) bindes veiene sammen av ferjeruter. Vi anbefaler å kartlegge om din reise inneholder ferjeturer slik at du kan skaffe deg ruter som viser avgangstider (eventuelt sjekke på internett). Fra 2022 ble en del ferjesamband i Norge gratis å reise med. Prisene på ferjeturer som ikke er gratis varierer, men vil nok oppleves som relativt kostbare om du reiser med egen bil.
Taxi er som regel greit å få tak i og det er i liten grad behov for å bestille på forhånd med mindre du befinner deg i mer landlige strøk. Det er sterkt å anbefale at man spør om takster/pris dit man skal da frislippet av taxinæringen i Norge (fra 1 november 2020) har fått konsekvenser med tanke på prisnivå og oversiktlighet.
En rekke veier i Norge er finansiert av bompenger, prisen for bompasseringer varierer fra sted til sted. Bompenger er valgt som et tiltak for å finansiere opprustning av veinettet i Norge. Som mange turister vil ha erfart så varierer kvaliteten på norske veier sterkt, og selv om det av enkelte oppleves som eksotisk så kan det være slitsomt å kjøre på smale svingete veier, kanskje spesielt for utenlandske bobilturister. På vinteren kan norske veier naturlig nok være snedekte og glatte og man må sikre at at bilen er skodd for forholdene (om du er uerfaren med å kjøre på vinterføre bør du gjøre ekstra grundige undersøkelser i forkant før du legger ut på turen).
Bøtenivået for fartsovertredelser er generelt høyt i Norge.
I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.
Lenker:
Tittel/navn | URL |
Work In Norway | www.workinnorway.no |
Det norske Folkehelseinstituttets informasjonssider om korona, engelspråklig. | https://www.fhi.no/en/id/infectious-diseases/coronavirus |