Leve- og arbeidsforhold: Norge

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway (WIN). Work in Norway er en serviceguide for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting. 

Fra guiden ledes du til offentlige portaler som gir deg mer spesifikk informasjon knyttet til portaleiers ansvarsområde og tjenestetilbud. WIN gir deg også informasjon som vil være til hjelp den første tiden du er i jobb i Norge.

Serviceguiden har også en egen del for norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å levere sine tjenester   i Norge.

Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway et sted å begynne. Det vil bli vist til  Work in Norway i flere av fanene i  vår Leve og Arbeide presentasjon.

Det eksisterer en rekke stillings- og CV-portaler i Norge, men NCO kan ikke påta seg et ansvar for å verifisere/gå god for disse, eller for den del forfordele ved velge vekk noen å løfte frem andre. 

Lenker:

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway (WIN). Work in Norway er en serviceguide for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting. Den gir også informasjon til arbeidsgivere som ønsker å etablere seg og/eller levere sine tjenester i Norge.

Fra guiden ledes du til offentlige portaler som gir deg mer spesifikk informasjon knyttet til portaleiers ansvarsområde og tjenestetilbud. WIN gir deg også informasjon som hjelper deg den første tiden du  jobber i Norge. I sammenheng med det stadig økende rekrutteringsbehovet innen en rekke bransjer så ser vi også at det dukker opp portaler og serviceguider som gjelder for kommuner, regioner eller fylker. Det vil bli for omfattende med en oversikt så lenking begrenses til offisielle serviceguider eller portaler. Men det er viktig at jobbsøkere er kjent med at slike tilbud som dekker spesifikke geografiske områder i Norge kan eksistere og at de ofte gir informasjon som også gir hjelp med tanke på etableringsfasen etter ankomst, inkludert tilbud til partner/ektefelle. 

Lenker:

Definisjon

Merk at i arbeidet med LWC så er ikke Arbeids og Velferdsdirektoratet (Nav), hvor NCO og koordinering av EURES er innplassert, den kompetente myndighet for det som gjelder opplæring, utdanning, lærlingeordninger eller for den del praktikant-/praksisplasser.

Praktikantopphold og ordninger

I Norge finnes det flere kategorier av praktikantopphold, hver med sine spesifikke formål og krav. Her er noen av de viktigste kategoriene:

1. Studentpraktikantordningen:
   • Denne ordningen er for norske studenter som ønsker å tilbringe et halvår ved en utenriksstasjon i løpet av studietiden. Oppgavene kan variere fra informasjons- og kulturarbeid til politiske og økonomiske analyser (Kilde: Regjerningen.no).
2. Praktikantordning for studenter fra land utenfor EU/EØS:
   • Denne ordningen gir studenter fra land utenfor EU/EØS muligheten til å få praktisk opplæring og erfaring i Norge. Ordningen reguleres av utlendingsloven og -forskriften, og det er strenge krav til dokumentasjon av opplæringsplan og relevans for pågående utdanning (Kilde: Rapport av Oslo Economics på oppdrag fra  Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
3. Praktikantdirektivet:
   • Dette direktivet har som mål å forbedre tilbudet av praktikantopphold for arbeidstakere og forhindre utnyttelse av praktikanter. Det er en del av EUs sosiale søyle og legger vekt på å gi praktikantene gode faglige og praktiske erfaringer (Kilde: Regjerningen.no og EUR-lex).

Det finnes flere praktikantordninger og tiltak konkret knyttet til fag- og yrkesopplæring i Norge. Her er en oversikt over noen av de viktigste:

1. Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring:
   • Dette er et forsøk som gir voksne en fleksibel vei til fag- eller svennebrev gjennom modulstrukturerte læreplaner. Opplæringen gjennomføres i bedrift og er delt opp i moduler som må godkjennes før man kan gå opp til fag- eller svenneprøve1.
2. Lærlingordningen:
   • En tradisjonell ordning hvor lærlinger får opplæring i bedrift kombinert med skolegang. Dette gir praktisk erfaring og teoretisk kunnskap som fører til fagbrev eller svennebrev.
3. Praksisbrevordningen:
   • En ordning for elever som har behov for en mer praktisk tilnærming til opplæringen. Elevene får opplæring i bedrift og skole, og kan etter to år ta praksisbrevprøven. Dette kan senere bygges på til et fullverdig fagbrev.
4. Yrkesfaglig fordypning (YFF):
   • En del av læreplanen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole. Elevene får mulighet til å prøve ut ulike yrker og få praktisk erfaring i bedrift.
5. Fagbrev på jobb:
   • En ordning som gir voksne med relevant arbeidserfaring mulighet til å ta fagbrev uten å måtte gå veien om tradisjonell skolegang. Arbeidserfaringen vurderes og godkjennes som en del av opplæringen2.
6. Samarbeid mellom Nav og bedrifter:
   • Nav samarbeider med bedrifter for å tilby praksisplasser og opplæring til personer som står utenfor arbeidslivet. Dette kan være en vei inn i fag- og yrkesopplæring for mange.

Disse ordningene er designet for å gi fleksible og tilpassede opplæringsløp som møter behovene til ulike grupper, fra ungdom til voksne med arbeidserfaring. (Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Kommunesektorens organisasjon)

Kvalifikasjonskrav

Tilgjengelighet for andre EØS-borgere. 
I tråd med Praktikantdirektivet (EU/EØS) skal praktikantopphold innenfor EU/EØS følge kvalitetsrammer og være tilgjengelige for EØS-borgere.
Dette gjelder for:
Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Tilgjengelig for EØS-borgere med lovlig opphold og tilknytning til Norge.
Fagbrev på jobb. EØS-borgere med arbeidserfaring i Norge kan kvalifisere.

Praksisbrevordningen. Tilgjengelig for EØS-borgere som er bosatt i Norge og følger videregående opplæring

Yrkesfaglig fordypning (YFF). Del av videregående opplæring, tilgjengelig for EØS-borgere med skoleplass i Norge.

Viktige forbehold

Lovlig opphold og fast bopel i Norge er ofte et krav for å delta i praktikantordninger.

Språkkrav: Mange ordninger krever at fagprøven gjennomføres på norsk.

Regional variasjon: Det kan være forskjeller mellom fylker i hvordan ordningene praktiseres.

Registrering: I noen tilfeller må man være registrert i det fylket hvor opplæringen skal foregå.

​​​​​Gjennomføring

For å sikre at praktikantopphold utenfor formelle læreplaner i Norge er i samsvar med Rådsanbefalingen om kvalitetsrammer for praktikantopphold (mars 2014), er det etablert et solid rammeverk basert på nasjonal lovgivning, trepartssamarbeid og tilsynsordninger. Her er en kortfattet beskrivelse:

Nasjonal og regional lovgivning

1. Opplæringsloven
   Regulerer all opplæring i skole og bedrift, inkludert lærlingordninger og andre former for yrkesopplæring.
   • Krever veiledning, vurdering og kvalitetssikring av opplæringen.
   • Fylkeskommunen må rådføre seg med Yrkesopplæringsnemnda i spørsmål om kvalitet.
   • Lovdata – Opplæringsloven
2. Arbeidsmiljøloven
   Gjelder for alle arbeidstakere, inkludert praktikanter, og sikrer et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø.
   • Lovdata – Arbeidsmiljøloven

 Trepartssamarbeid

• Samarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og myndighetene.
• Yrkesopplæringsnemnda gir råd om kvalitet og godkjenning av lærebedrifter.
• Samarbeidet sikrer at opplæringen er relevant og i tråd med arbeidslivets behov.

Tilsyn og kvalitetssikring

• Utdanningsdirektoratet har nasjonalt ansvar for tilsyn og veiledning.
• Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) fører tilsyn regionalt og er klageinstans.
• NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har ansvar for kvalitetssikring av høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Samsvar med EU-anbefalingen

Rådsanbefalingen fra 2014 krever:

• Læringsmål og innhold: Praktikantopphold skal ha klart definerte læringsmål.
• Arbeidsforhold: Praktikanter skal ha rettferdige og trygge arbeidsforhold.
• Gjennomsiktighet: Det skal være tydelig informasjon om rettigheter og plikter.

Norge oppfyller disse kravene gjennom:

• Lovpålagt veiledning og vurdering
• Akkreditering av lærebedrifter
• Formelle kontrakter og tilsynsordninger

Regional variasjon: Det kan være forskjeller mellom fylker i hvordan ordningene praktiseres.

Registrering: I noen tilfeller må man være registrert i det fylket hvor opplæringen skal foregå.

Leve- og arbeidsvilkår

EU/EØS-borgere med lovlig opphold og fast bopel i Norge, har fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven, inkludert økonomisk sosialhjelp. Med tanke på begrepet «fast bopel» så handler det om personens tilknytning til Norge, og krever en individuell vurdering.

​​​​Hvor du kan finne muligheter

Vi tar forbehold om at informasjonen kan ha avvik fra det forventede i og med at dokumentmalen inneholder begrep som verken er norske eller engelske, det er derfor utfordrende å være sikker på hva som etterspørres, . 
om det spørres etter praktikantopphold eller praksisplasser. Derfor berøres begge begrepene.

Det finnes flere måter å finne praksisplasser i Norge på:

Universiteter og høyskoler: Mange utdanningsinstitusjoner har egne karrieresentre som hjelper studenter med å finne praksisplasser. Det finnes utdanningsinstitusjoner som tilby veiledning og som har lister over mulige praksisplasser. 

Nav: Nav tilbyr arbeidstrening og praksisplasser som en del av sine tiltak for å hjelpe folk inn i arbeidslivet. Merk at dette handler om kandidater som har fått sine innsatsbehov vurdert av Nav og som følges opp i regi av Nav, for eksempel ved arbeidsledighet og hvor kandidaten oppfyller vilkårene for å være registrert som arbeidssøker. 

Regjeringen.no: For de som er interessert i internasjonale muligheter, tilbyr mange ambassader og delegasjoner studentpraktikantplasser.

Jobbportaler: Har gjerne egne seksjoner for praksisplasser hvor du kan søke etter ledige stillinger.

Direkte kontakt med bedrifter: Mange bedrifter tar imot praksisstudenter selv om de ikke annonserer det. Det kan være lurt å lage en liste over bedrifter du er interessert i og sende åpne søknader.

For øvrig så er tjenester som gjelder utenlandsk utdanning (inkludert godkjenning)  lagt til Direktoratet for Høyere utdanning og kompetanse.

Finansiering og støtte

Hvor du kan annonsere muligheter

Spørsmålsstillinger gjør ingen avgrensing og vi velger derfor å gjøre et utvalg. 
Arbeidsgivere i Norge som ønsker å annonsere praktikant- eller praksisplasser har flere tilgjengelige og effektive kanaler. Her er en oversikt over hvor og hvordan de kan gjøre dette:

Hvor kan arbeidsgivere annonsere praktikantplasser?

1. NAV (Arbeids- og velferdsetaten)
   • NAVs stillingsportal lar arbeidsgivere legge ut praksisplasser, spesielt rettet mot arbeidssøkere som er i tiltak.
   • www.nav.no
2. Universiteter og høyskoler
   • Mange utdanningsinstitusjoner har egne karrieresentre og nettsider hvor bedrifter kan annonsere praksisplasser.
   • Kontakt karrieresenteret direkte for samarbeid.
3. Stillingsportaler
   • Flere kommersielle portaler har egne seksjoner for praksis- og traineeplasser, som f.eks. Finn.no, Jobbnorge.no og Graduateland.
4. LinkedIn
   • Hevdes å være et effektivt verktøy for å nå ut til studenter og unge profesjonelle. Praktikantstillinger kan annonseres som vanlige stillinger.
5. Arbeidslivsportalen (ALP)
   • Brukes av enkelte utdanningsinstitusjoner for å koordinere og fordele praksisplasser digitalt.
6. Bedriftens egne nettsider
   • Mange virksomheter legger ut informasjon om tilgjengelige praksisplasser under sin karriereseksjon.

Hvordan finner arbeidsgivere kandidater?

Et utvalg av måter:

• Gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner: Mange skoler og universiteter har avtaler med bedrifter om praksisplasser.
• Direkte kontakt med NAV: For kandidater som er i tiltak eller arbeidstrening.
• Bruk av profesjonelle nettverk: LinkedIn og bransjespesifikke nettverk.
• Åpne søknader: Mange kandidater sender uoppfordrede søknader – det kan være lurt å ha en åpen invitasjon på nettsiden.

Finansiering og støtte

Igjen besvares dette punktet med forbehold om at begrep som brukes i malen ikke er verken norsk eller engelsk og i og med at tolkning varierer mellom land kan dette medføre at temaet blir noe vidt (i den anledning er det relevant å trekke frem at ifølge uttalelser fra  Utdanningsdirektoratet  så eksisterer det ikke noen ens definisjon for trainee og traineeship noe som vil påvirke informasjonen gitt her). 
Arbeidsgivere som ønsker å sjekke finansiering og støtte til transnasjonale traineer kan kontakte flere organisasjoner og institusjoner, her nevnes noen:

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi): IMDi forvalter tilskuddsordninger for mentor- og traineeprogrammer som inkluderer støtte til transnasjonale traineer. De kan gi informasjon om tilgjengelige midler og hvordan man søker1.

Norec (tidligere Fredskorpset): Norec tilbyr tilskudd til bedrifter, organisasjoner og institusjoner for utveksling av ansatte mellom Norge og land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. De gir også opplæring i hvordan man best samarbeider på tvers av landegrenser.

Lokale fylkeskommuner: Noen fylkeskommuner, som Nordland fylkeskommune, har egne traineeprogrammer som kan inkludere støtte til transnasjonale traineer. Det kan være nyttig å kontakte fylkeskommunen direkte for mer informasjon3.

​​​​​Juridisk rammeverk

Ordning: Lærling, Juridisk status: Har inngått lærekontrakt med godkjent lærebedrift. Mål: fag- eller svenneprøve.     Aldersgrense: Ingen øvre grense. Vanligvis 16–19 år. Beskrivelse: Kombinerer skole og praksis i bedrift.

Ordning: Praksisbrevkandidat, Juridisk status: Har opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve.Aldersgrense: Vanligvis 16–19 år. Ingen øvre grense. Beskrivelse: For elever som ønsker mer praktisk opplæring.

Ordning: Lærekandidat Juridisk status: Har opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve. Aldersgrense: Ingen spesifikk grense. Vanligvis 16–19 år. Beskrivelse: Tilpasset opplæring for elever som ikke sikter mot fullt fagbrev.

Ordning: Kandidat for fagbrev på jobb Juridisk status: Har kontrakt om opplæring basert på realkompetanse og praksis. Aldersgrense: Ingen aldersgrense. Vanlig blant voksne. Beskrivelse: For personer med arbeidserfaring som ønsker fagbrev uten skolegang.

Felles rettigheter og plikter

Alle som har læretid i bedrift regnes som arbeidstakere og er dermed omfattet av:

Arbeidsmiljøloven

Tariffavtaler (der disse gjelder)

Opplæringsloven (for rettigheter og plikter i opplæringsforholdet)

Kilder: Lovdata.no, SSB.no og Altinn.no 

Beskrivelse av ordninger

1. I Norge ble det i 2024 lansert en ny opplæringslov. Av vesentlige endringer som fulgte med den nye loven kan nevnes. Rett til videregående opplæring til fullføring
   • Elever har nå rett til videregående opplæring helt til de har fullført, ikke bare i et begrenset antall år.
2. Rett til omvalg og fleksibilitet
   • Elever får rett til å bytte utdanningsprogram dersom de ombestemmer seg.
   • Det åpnes for muligheten til å ta flere fagbrev.
3. Utvidede rettigheter for voksne
   • Voksne som trenger opplæring får styrkede rettigheter, blant annet til yrkesfaglig rekvalifisering og påbygging.

Lærlingesystemet i Norge er en viktig del av yrkesfaglig utdanning og kombinerer skole- og arbeidsbasert læring. Her er en oversikt over hvordan systemet fungerer i praksis:

Kombinasjon av skole- og arbeidsbasert læring

Lærlingesystemet består av to hoveddeler:

1. Skolebasert opplæring: Elevene starter med to år på videregående skole (Vg1 og Vg2) hvor de får grunnleggende teoretisk og praktisk opplæring i sitt fagområde.
2. Arbeidsbasert opplæring: Etter de to første årene går elevene ut i lære i en bedrift i to år (Vg3 og Vg4). Her får de praktisk opplæring og arbeidserfaring under veiledning av faglærte arbeidere.
3. Avlønningssystemet

Lærlinger mottar lønn i læretiden, som vanligvis er en stigende prosentandel av begynnerlønnen for en fagarbeider. Lønnen starter ofte på rundt 30% og øker gradvis til 80% mot slutten av læretiden.

2. Anerkjennelse av kvalifikasjoner

På slutten av læretiden avlegger lærlingen en fag- eller svenneprøve. Ved bestått prøve får lærlingen et fag- eller svennebrev som formelt anerkjenner deres kvalifikasjoner og kompetanse innen faget.

3. Nøkkelansvarlige organisasjoner

Flere organisasjoner og institusjoner er involvert i lærlingesystemet:

• Utdanningsdirektoratet (Udir): Har overordnet ansvar for fag- og yrkesopplæring i Norge.
• Fylkeskommunene: Godkjenner lærebedrifter og følger opp lærlinger og lærebedrifter lokalt.
• Lærebedrifter: Bedrifter som er godkjent for å ta inn lærlinger og gi dem nødvendig opplæring.

For mer detaljert informasjon følg Udir lenken merket «Utdanningsdirektoratet. Lærlinger og lærebedrifter» (alle referanser med forbehold om at de er oppdaterte og har fanget opp endringer som følger av ny opplæringslov iverksatt i august 2024).

Kvalifikasjon

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring for dei som bur i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for at reglane i lova som legg plikter på fylkeskommunen, skolen og tilsette i skolen, blir oppfylte. Når det gjelder kandidater fra andre EU/EØS-land så er muligheten til stede for å gjennomføre lærlingtid i Norge. Som lærling vil du bli ansett som arbeidstaker, og dermed ha rett til opphold i Norge så lenge læretiden varer. Men selv om kandidater fra andre EU/EØS-land kan gjennomføre lærlingtid i Norge så er det en del man må være klar over. Ordningene kan avvike mellom bransjer så man bør komme i kontakt med et opplæringskontor som representerer den bransje som er relevant for egen lærlingetid. Det er også mulig at man må være registrert i det fylke hvor lærlingetiden skal gjennomføres, det er på dette området avvik mellom fylkene (kilde: Utdanning.no)). Det er også viktig å merke seg at de generelle føringer medfører at selve fagprøven vil gjennomføres med norsk som språk. Det kan også rettes krav om norskferdigheter for å kunne gjennomføre selve lærlingetiden. Med andre ord er det utfordrende å gi et overordnet og enhetlig svar på hvordan man i praksis får på plass selve lærlingeløpet og hvordan det vil gjennomføres.

Leve- og arbeidsforhold

Lærlingen er omfattet av arbeidsmiljøloven med unntak for opphør eller endringer av arbeidsavtalen. Lærlingen er derfor unntatt fra reglene om stillingsvern, og lærlingens oppsigelsestid er regulert av opplæringsloven og ikke arbeidsmiljøloven.
Selv om kandidater fra andre EU/EØS-land kan gjennomføre lærlingtid i Norge så er det en del man må være klar over. Ordningene kan avvike mellom bransjer så man bør komme i kontakt med et opplæringskontor som representerer den bransje som er relevant for egen lærlingetid. Det er også mulig at man må være registrert i det fylke hvor lærlingetiden skal gjennomføres, det er på dette området avvik mellom fylkene (kilde: Utdanning.no)). Det er også viktig å merke seg at de generelle føringer medfører at selve fagprøven vil gjennomføres med norsk som språk. Det kan også rettes krav om norskferdigheter for å kunne gjennomføre selve lærlingetiden. Med andre ord er det utfordrende å gi et overordnet og enhetlig svar på hvordan man i praksis får på plass selve lærlingeløpet og hvordan det vil gjennomføres.

Hvor finner du muligheter

Noen utvalgte kilder: Fagopplæringskontoret i fylkeskommunen, bransjerettede opplæringskontor, elevene og lærebedriftene samarbeider om å framskaffe lærlingekontrakter.

Finansiering og støtte

Læretiden anses formelt som ett års opplæring og ett års verdiskapning. Både lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater mottar lønn. Det gis tilskudd til bedrifter som tegner kontrakt med ungdom som har rett til videregående opplæring (ungdomsrett). Dette tilskuddet dekkes av fylkeskommunen og gjelder opplæringen, men likevel slik at tilskuddet fordeles jevnt over hele læretiden i bedrift. Bedrifter som tegner lærekontrakt eller opplæringskontrakt med personer som er 21 år eller eldre, mottar et annet (lavere) tilskudd. 

Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.

Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:

1. ektefelle
2. slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
3. slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem.

Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte.

Hvor skal man annonsere for muligheter?

Egne nettsider, på Nav sine nettsider og på en rekke andre stillingsportaler. Det er viktig å merke seg at for statlige virksomheter så er det ingen krav om å måtte lyse ut en læreplass, siden de er unntatt fra Statsansattloven §2 første ledd bokstav c.

Finansiering og støtte

Fylkeskommunen gir opplæringstilskudd til lærebedriftene. Det er i tillegg rundt omkring i landet opprettet om lag 340 opplæringskontor. Opplæringskontorene har en sentral rolle som bindeledd mellom fylkeskommunen og lærebedriftene for lærlinger innen yrkesfagene.

Rollen til opplæringskontorene er imidlertid i liten grad regulert utover at de må

følge myndighetenes krav til lærebedrifter. Kontorene finansieres ved at de og

lærebedriftene deler opplæringstilskuddene fra fylkeskommunene

Bedrifter som påtar seg opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater eller   

kandidater for fagbrev på jobb må være godkjent som lærebedrift av fylkeskommunen. 

Det er ingen særskilte ordninger for utenlandske lærlinger.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vurderer utenlandsk fag- og yrkesopplæring på videregående nivå opp mot norsk yrkeskompetanse med og uten fag/svennebrev. Det er det faglige innholdet i opplæringen som avgjør hvilket norsk lærefag din kvalifikasjon skal vurderes opp mot. Du kan søke om denne godkjenningen hvis du har fullført fag- og yrkesopplæring fra Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Polen, Sverige og Tyskland. Du finner informasjon om ordningen på https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/jeg-har-utdanning-fra-utlandet/sok-godkjenning-av-fag-og-yrkesopplaering/om-godkjenning-av-fag-og-yrkesopplaering.

Godkjenningsordningen vil utvides til flere land og yrker etter hvert. Informasjon om dette vil da bli publisert på nettsidene til Direktoratet for Høyere utdanning og kompetanse. 

Fri bevegelighet for varer er en av hjørnesteinene i EUs indre marked.

Fjerning av nasjonale barrierer for fri bevegelse av varer innenfor EU er et av prinsippene nedfelt i EU-traktatene. Fra et tradisjonelt proteksjonistisk utgangspunkt har landene i EU kontinuerlig opphevet restriksjoner for å etablere et «felles» indre marked. Denne forpliktelsen til å skape et felles handelsområde uten grenser for EU, har ført til økonomisk fremgang og nye arbeidsplasser. Globalt sett har det indre marked etablert EU som en av verdens største handelsaktør, på linje med USA og Japan.

Til tross for EUs forpliktelse til å fjerne ned alle handelshindre mellom landene, har ikke alle sektorer av økonomien blitt harmonisert. Den europeiske union bestemte seg for å regulere sektorer som kan innebære en høyere risiko for EUs innbyggere på EU-nivå – herunder legemidler samt bygg- og anleggsprodukter. Flertallet av produktene (som anses som «lavere risiko») er underlagt det såkalte prinsippet om gjensidig anerkjennelse. Det vil si at så og si alle produkter som er lovlig produsert eller markedsført i en av medlemsstatene, også fritt kan flyttes og omsettes i andre nasjonale markeder innenfor EU.

Begrensninger for fri bevegelighet for varer

EU-traktaten gir medlemsstatene rett til å begrense fri bevegelse av varer hvis det foreligger en spesifikk felles interesse, herunder beskyttelse av miljøet, innbyggernes helse eller offentlig orden. Dette betyr for eksempel at hvis en medlemsstats nasjonale myndigheter anser importen av et produkt som en potensiell trussel mot folkehelsen, offentlig moral eller offentlig orden, kan den nekte eller begrense tilgangen til deres marked. Eksempler på slike produkter er genmodifisert mat eller visse energidrikker.

Selv om det generelt ikke finnes noen begrensninger for kjøp av varer i en annen medlemsstat, så lenge de er til personlig bruk, er det en rekke europeiske restriksjoner for spesifikke produktkategorier, som alkohol og tobakk.

Fri bevegelighet for kapital

En annen vesentlig forutsetning for at det indre markedet skal fungere, er fri bevegelighet for kapital. Dette er en av de fire grunnleggende frihetene som sikres gjennom EU-retten og utgjør grunnlaget for integreringen av europeiske finansmarkeder. Europeere kan nå administrere og investere pengene sine i hvilke som helst EU-medlemsstater.

Liberaliseringen av kapitalmarkedene markerte et avgjørende punkt i prosessen mot monetær og økonomisk integrasjon i EU. Det var det første skrittet mot etableringen av EUs økonomiske og monetære union (ØMU) og en felles valuta, euro.

Fordeler

Prinsippet om fri bevegelighet for kapital øker ikke bare effektiviteten til finansmarkedene i EU, det skaper også en rekke fordeler for EU-borgere. Enkeltpersoner kan utføre et bredt antall finansielle tjenester innenfor EU uten store begrensninger. Personer med få restriksjoner kan for eksempel

1. åpne en bankkonto
2. kjøpe aksjer
3. gjøre investeringer
4. kjøpe eiendom

i en annen medlemsstat. EU-selskaper kan investere i, eie og administrere andre europeiske foretak.

Unntak

Visse unntak fra dette prinsippet gjelder både i medlemsstatene og i forbindelse med tredjeland. De er hovedsakelig knyttet til beskatning, tilsyn, offentlige politiske hensyn, hvitvasking av penger og økonomiske sanksjoner avtalt som en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Europakommisjonen fortsetter arbeidet med å fullføre det frie marked for finansielle tjenester, ved å implementere nye strategier for finansiell integrasjon for å gjøre det enda enklere for innbyggere og bedrifter å forvalte pengene sine innenfor EU.

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som vil være til hjelp den første tiden du er i jobb i Norge.

Lenker:

Skoletilbud (grunnskole) i den kommune du flytter til får du gjennom å kontakte kommuneadministrasjonen eller ved å benytte websiden Ny i Norge. Høgskole og universitetstilbud finner du gjennom utdanning.no. Utdanningsdirektoratet er den utøvende etaten for Kunnskapsdepartementet. Direktoratet har ansvar for barnehager, samt grunnskole og videregående opplæring.

I tillegg er det fortsatt formålstjenlig at man sjekker Folkehelseinstituttet sider dedikert til informasjon om koronaviruset i tilfelle tiltak iverksettes igjen, Det er den enkeltes ansvar å sikre at man opptrer i tråd med de føringer som gjelder fra myndighetenes side.

Lenker:

Implementeringen av prinsippet om fri bevegelighet for personer, er en av hjørnesteinene i vår europeiske struktur. Dette har betydd innføringen av en rekke praktiske regler for å sikre at innbyggerne kan reise fritt og enkelt til de forskjellige medlemsstatene i EU. Å dra på bilreise over hele EU har blitt mye mindre problematisk. Europakommisjonen har fastsatt en rekke felles forskrifter som regulerer gjensidig godkjenning av førerkort, gyldighet av bilforsikring og muligheten for å registrere en bil i et vertsland.

Ditt førerkort i EU

EU har innført en harmonisert førerkortmodell og ytterligere minimumskrav for tildeling av førerkort. Dette skal bidra til å holde utrygge sjåfører borte fra Europas veier – uansett hvor de tar førerprøven.

Siden 19. januar 2013 har alle førerkort utstedt av EU-land samme utseende og preg. Førerkortene er trykt på et stykke plast som har samme størrelse og form som et kredittkort.

Det har blitt innført harmoniserte, administrative gyldighetsperioder for førerkort, noe som er mellom 10 og 15 år for motorsykler og personbiler. Dette gjør det mulig for myndighetene å jevnlig oppdatere førerkortet med nye sikkerhetsfunksjoner som vil gjøre det vanskeligere å forfalske eller endre – slik at ukvalifiserte eller utestengte sjåfører vil oppleve det som vanskeligere å lure myndighetene – både i eget land eller andre steder i EU.

Det nye europeiske førerkortet beskytter også sårbare trafikanter ved å innføre progressiv tilgang for motorsykler og andre motordrevne tohjulinger. Systemet for «Progressiv tilgang» betyr at ryttere må kjøre en mindre kraftig sykkel før de har lov til å kjøre større motorsykler. Mopeder vil dessuten utgjøre en egen kategori kalt AM.

Du må søke om lisens i landet der du vanligvis bor eller der du er bostedsregistrert. Som hovedregel er dette landet du bor i minst 185 dager i året enten dette skyldes personlige eller arbeidsrelaterte bånd.

Hvis du har personlige/arbeidsrelaterte bånd i 2 eller flere EU-land, er ditt vanlige bosted landet der du har personlige bånd, så lenge du reiser regelmessig tilbake. Du trenger ikke oppfylle denne siste betingelsen hvis du bor i et EU-land hvis du skal utføre arbeid i en bestemt tidsperiode.

Hvis du flytter til et annet EU-land for å gå på høyskole eller universitet, endres ikke ditt vanlige bosted. Du kan imidlertid søke om førerkort i vertslandet ditt hvis du kan bevise at du har studert der i minst 6 måneder.

Registrere bilen din i vertslandet

Hvis du flytter permanent til et annet EU-land og tar med deg bilen, bør du registrere bilen og betale bilrelaterte avgifter i det nye landet.

Det finnes ingen felles EU-regler om kjøretøyregistrering og tilhørende avgifter. Noen land har regler for skattefritak ved kjøretøyregistrering i forbindelse med permanent flytting med en bil fra ett land til et annet.

For å kunne dra fordel av skattefritak må du sjekke gjeldende frister og vilkår i landet du ønsker å flytte til.

Sjekk de gjeldende reglene og fristene hos de nasjonale myndighetene: https://europa.eu/youreurope/citizens/vehicles/registration/registration-abroad/index_en.htm.

Bilforsikring

EU-borgere kan forsikre bilen sin i et hvilket som helst EU-land, så lenge det valgte forsikringsselskapet er lisensiert av den nasjonale vertsmyndigheten til å utstede tilsvarende forsikringer. Et selskap basert i en annen medlemsstat har bare rett til å selge en lovpålagt ansvarsforsikring dersom visse betingelser er oppfylt. Forsikringen vil være gyldig i hele Unionen, uansett hvor ulykken finner sted.

Skatt

Merverdiavgift eller mva på motorkjøretøy betales vanligvis i landet der bilen er kjøpt, under visse omstendigheter betales imidlertid merverdiavgiften i destinasjonslandet.

Mer informasjon om hvilke regler som gjelder når et kjøretøy er anskaffet i en EU-medlemsstat og skal registreres i en annen EU-medlemsstat, er tilgjengelig via denne lenken https://europa.eu/youreurope/citizens/vehicles/registration/taxes-abroad/index_en.htm.

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som vil hjelpe deg den første tiden du er i jobb i Norge. Også på Ny i Norge finner du praktisk informasjon om flytting til Norge.

Lenker:

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som vil være til hjelp den når du skal begynne å  jobbe i Norge. Også på Ny i Norge finner du praktisk informasjon om flytting til Norge.

Lenker:

Jobbkvalitet og sysselsetting – en viktig problemstilling med sterke økonomiske og humanitære konsekvenser

Gode arbeidsvilkår er viktig for trivselen til europeiske arbeidstakere. De bidrar til

• europeernes fysiske og psykiske velferd
• EUs økonomiske prestasjon

Fra et humanitært synspunkt har kvaliteten på arbeidsmiljøet en sterk innflytelse på det generelle nivået for arbeids- og livstilfredshet blant europeiske arbeidstakere.

Fra et økonomisk synspunkt er gode arbeidsvilkår en drivkraft for økonomisk vekst og et grunnlag for konkurranseposisjonen til EU. Høy arbeidstilfredshet er en viktig faktor for å oppnå høy produktivitet i EUs økonomi.

Det er derfor en kjernesak for EU å fremme etablering og opprettholdelse av bærekraftige, trygge og gode arbeidsmiljøer – helsefremmende europeiske arbeidsplasser som skaper en god balanse mellom arbeid og fritid.

Forbedring av arbeidsvilkår i Europa: en viktig målsetning for EU.

Å sikre gunstige arbeidsvilkår for europeiske borgere er en prioritet for EU. Den europeiske union jobber derfor sammen med nasjonale myndigheter for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. Støtte til medlemsstatene gis gjennom:

• Erfaringsutveksling mellom ulike land og felles tiltak
• Etablering av minimumskrav med hensyn til arbeidsvilkår samt helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, som skal gjelde over hele EU

Kriterier for jobbkvalitet og sysselsetting

For å oppnå bærekraftige arbeidsvilkår er det viktig å fastsette hovedtrekkene ved et gunstig arbeidsmiljø og derav kriteriene for kvaliteten på arbeidsvilkår.

Det europeiske institutt for forbedring av leve- og arbeidsvilkår (Eurofound) i Dublin, er et EU-byrå som gir informasjon, råd og ekspertise om, som navnet tilsier, leve- og arbeidsvilkår. Dette byrået har etablert flere kriterier for jobb- og sysselsettingskvalitet, herunder:

• Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet på arbeidsplassen – dette er et viktig kriterium, siden gode arbeidsvilkår forutsetter forebygging av helseproblemer på arbeidsplassen, tiltak som reduserer risiko og forbedring av arbeidsorganiseringen.
• Balanse mellom jobb og fritid – innbyggerne bør gis muligheten til å finne en god balanse mellom jobb og fritid.
• Kompetanseutvikling – en god jobb er en jobb som tilbyr mulighet for opplæring, forbedring og karrieremuligheter.

Arbeidet til Eurofound bidrar til planlegging og utforming av bedre leve- og arbeidsvilkår i Europa.

Arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen

Europakommisjonen har iverksatt et bredt spekter av aktiviteter for å fremme et godt arbeidsmiljø i EUs medlemsstater. Den utviklet blant annet en Felles strategi for arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen for perioden 2021-2027. Denne strategien ble utarbeidet med hjelp fra nasjonale myndigheter, partene i arbeidslivet og frivillige organisasjoner. Den tar for seg de endrede behovene for arbeidervern som følge av det digitale og grønne skiftet, nye arbeidsformer og COVID-19-pandemien. Samtidig vil rammeverket fortsette å håndtere tradisjonelle arbeidsmiljørisikoer, herunder risiko for arbeidsulykker eller eksponering for farlige kjemikalier.

Fellesskapets politikk for arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen tar sikte på en langvarig forbedring av helsen og velværet til arbeidstakere i EU. Den tar hensyn til de fysiske, moralske og sosiale dimensjonene ved arbeidsvilkår, samt nye utfordringer knyttet til utvidelsen av Den europeiske union mot land fra Sentral- og Øst-Europa. Innføringen av EU-standarder for arbeidsmiljø og helse på arbeidsplassen har i stor grad bidratt til å forbedre situasjonen for arbeidstakere i disse landene.

Forbedring av arbeidsvilkår ved hjelp av felles minimumskrav for alle EU-landene

Forbedring av leve- og arbeidsvilkår i EUs medlemsstater avhenger i stor grad av etableringen av felles arbeidsstandarder. EUs arbeidsmiljølover og -forskrifter har fastsatt minimumskrav for et bærekraftig arbeidsmiljø og gjelder nå i alle medlemsstater. Forbedring av disse standardene har styrket arbeidstakeres rettigheter og er en av de store prestasjonene til arbeids- og sosialpolitikken i EU.

Viktigheten av åpenhet og gjensidig anerkjennelse av vitnemål som et viktig supplement til fri bevegelighet for arbeidstakere

Muligheten for å få godkjent kvalifikasjoner og kompetanse kan være avgjørende i beslutningen om å ta arbeid i et annet EU-land. Det er derfor nødvendig å utvikle et europeisk system som garanterer gjensidig aksept av faglig kompetanse i ulike medlemsstater. Bare et slikt system vil sikre at mangel på anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner ikke vil bli et hinder for arbeidstakeres mobilitet innenfor EU.

Hovedprinsipper for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i EU

Som et grunnleggende prinsipp bør EU-borgere fritt kunne utøve sitt yrke i enhver medlemsstat. I praksis blir dette prinsippet dessverre ofte hindret av nasjonale krav som begrenser adgangen til visse yrker i vertslandet.

For å løse dette problemet har EU etablert et system for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Innenfor dette systemet skilles det mellom regulerte yrker (yrker hvor loven krever visse kvalifikasjoner) og yrker som ikke er lovregulert i vertslandet.

Steg mot åpenhet og godkjenning av kvalifikasjoner i Europa

Den europeiske union har tatt en rekke viktige steg for å sikre større åpenhet om kvalifikasjoner i Europa:

• Økt samarbeid innen fag- og yrkesopplæring, med den hensikt om å kombinere alle virkemidler for åpenhet om vitnemål og kvalifikasjoner, i ett enkelt, brukervennlig verktøy. Dette inkluderer for eksempel den europeiske CVen Europass CV eller Europass-opplæring.
• Utvikling av konkrete tiltak for anerkjennelse og kvalitetssikring innen fag- og yrkesopplæring.

Utover forskjellene i utdannings- og opplæringssystemer på tvers av EU

Det er fortsatt store forskjeller mellom de ulike utdannings- og opplæringssystemene i EUs medlemsstater. De siste utvidelsene av EU, med ulike utdanningstradisjoner, har økt dette mangfoldet ytterligere. Dette understreker et behov for å etablere felles regler som sikrer godkjenning av kompetanse.

For å overvinne dette mangfoldet av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, utdanningsmetoder og opplæringsstrukturer, har Europakommisjonen fått på plass en rekke instrumenter, som tar sikte på å sikre bedre åpenhet og godkjenning av både akademiske og yrkesmessige kvalifikasjoner.

1. Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF)

Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) er en viktig prioritet for Europakommisjonen i prosessen med anerkjennelse av faglig kompetanse. Hovedmålet med rammeverket er å skape koblinger mellom de ulike nasjonale kvalifikasjonssystemene og sikre en jevn overføring og godkjenning av kvalifikasjonsbevis og vitnemål.

2. ENIC-NARIC-kontorer (National Academic Recognition Information Centres)

På initiativ fra Europakommisjonen ble et nettverk av nasjonale kontorer for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etablert i 1984. ENIC-NARIC-kontorer har som oppgave å informere om utenlandske utdanningssystemer og hvordan kvalifikasjoner fra ulike land blir godkjent i de respektive landene. Disse ENIC-NARIC-kontorene er lokalisert i alle EU-medlemsstater samt i EØS-landene og spiller en viktig rolle i arbeidet knyttet anerkjennelse av kvalifikasjoner i EU.

3. Det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer System)

Det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer and Accumulation System) har som formål å legge til rette for anerkjennelse av studier/studiepoeng opparbeidet i utlandet. Det ble introdusert i 1989 og er basert på beskrivelse av et utdanningsprogram og studiepoeng («credits») knyttet til ulike komponenter. Det er et sentralt supplement til det høyt anerkjente Erasmus-programmet for studentmobilitet.

4. Europass

Europass er et instrument for å sikre åpenhet om faglige ferdigheter og kvalifikasjoner. Den er sammensatt av fem standardiserte dokumenter

• CV (Curriculum Vitae)
• Verktøy for redigering av følgebrev
• Vitnemålstillegg
• Eksamensbevistillegg
• Europass-mobilitetsbevis

Europass-systemet sikrer at ferdigheter og kvalifikasjoner tydelig og enkelt kan forstås i ulike deler av Europa. I alle land i Den europeiske union og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet har nasjonale Europass-kontorer blitt etablert som primære kontaktpunkter for personer som ønsker informasjon om Europass-systemet.

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon.. Du finner også informasjon som hjelper deg den når du skal begynne å jobbe  i Norge.

Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.

Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte. 

Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway).

I Norge er det ingen separate lovbestemmelser i forbindelse med sesongarbeid. 

Vi har ingen data om sesongarbeid, men det er antakelse om at «sesongarbeidere» primært går inn i sektorer som landbruk, skogbruk og hotell- og restaurantbransjen.

Lenker:

Arbeidstakere skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale. Dette gjelder uansett om det er en fast eller midlertidig stilling, og det er ingen unntak fra denne regelen. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale.

Dersom arbeidsforholdet har en varighet på mer enn en måned, skal avtalen være klar snarest mulig, og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet. I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned, eller ved utleie av arbeidskraft, skal skriftlig arbeidsavtale bli inngått direkte.

Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold som er av vesentlig betydning i arbeidsforholdet. Som et minimum må avtalen inneholde opplysninger om:

Navn på arbeidsgiver og arbeidssted

Beskrivelse av arbeidet

Oppstart, arbeidstid og arbeidsperioder

Retten til ferie og feriepenger

Lønn og godtgjørelse

Oppsigelse

Eventuelle tariffavtaler

Vi viser ellers til at i Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. . Du finner også informasjon som vil være til hjelp nå du skal begynne å jobbe  i Norge.

Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.

Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid forventes å  være den den mest oppdatert og korrekte. 

Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway)

Lenker:

I likhet med de fleste europeiske land har Norge for mange som står utenfor arbeidslivet. Dette er en av flere årsaker til et styrket fokus på økt inkludering i det norske arbeidslivet, med   trepartssamarbeidet, arbeidsgivere og arbeidstakere (partene) og staten, som en naturlig driver for prosessen. I Regjeringens fokus på mangfoldsrekruttering gis det føringer for statlige virksomheter «For å styrke det inkluderende arbeidslivet i staten, er det viktig at statlige virksomheter arbeider godt og aktivt med mangfoldsrekruttering. Vi sikrer at vi får tak i de beste medarbeiderne ved å søke etter kvalifiserte medarbeidere blant all den kompetanse som er tilgjengelig i samfunnet og uansett søkerens bakgrunn.» En rekke av arbeidsgivernes organisasjoner har også et økende  fokus på inkludering og et fokus på mangfold koblet til rekrutteringsprosesser.   
I Arbeidsmiljøloven står det om utlysninger «Hovedregelen i staten er at ledige stillinger skal lyses ut offentlig. Dette er nødvendig for å sikre reell konkurranse om ledige stillinger, bredest mulig rekruttering og ivaretakelse av kvalifikasjonsprinsippet.» For den private delen av arbeidslivet gjelder ingen regel om offentlig utlysing av stillinger.

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge. 

Lenker:

For å kunne starte egen bedrift stiller myndighetene krav til at du driver for egen regning og risiko, altså at du har ansvaret for det du leverer og utstyret du bruker. Til forskjell fra hobbyvirksomhet, må næringsvirksomheten din også ha potensiale til å gå med overskudd. Møter du disse kravene kan du i prinsippet starte egen bedrift.

For konkret hjelp med prosessen så har vi i Norge tjenester tiilknyttet Altinn som veileder angående oppstart og drift av virksomhet. Altinn er en portal for digital dialog med det offentlige. Her finner du skjema, meldinger og relevant informasjon, og altså informasjon om hvordan du starter og driver bedrift i Norge. Se lenke for å gå til Altinn.

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.

Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge. Tilhører du den siste kategorien velger du Persons and companies looking to start a pemanent buisness in Norway på guidens forside.

Lenker:

Det er ingen generell minstelønn i Norge. Lønn blir avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen. Selv om det ikke er noen generell minstelønn i Norge, er det i enkelte bransjer innført minstelønn.
Dette gjelder bransjene: Bygg, Renhold, Overnatting, servering og catering, Skips- og verftsindustrien, Jordbruk og gartnerier, Fiskeindustribedrifter, Elektro, Godstransport på vei, Persontransport med turbil. For oversikt over minstelønnsats se lenke til Arbeidstilsynet.

Pensjonspremie betyr det samme som innbetaling til pensjon, altså summen du for eksempel betaler til pensjon hver måned. Vi kan også si at premie i sammenheng med pensjon (og forsikring) betyr det samme som pris. For eksempel plikter en arbeidsgiver å betale obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for sine ansatte. Den fastsatte summen som betales for en ansatt en måned er dermed pensjonspremien for den måneden.

Ved utbetaling av lønn, eller straks etterpå, skal arbeidsgiver gi deg en lønnsslipp som viser hva du får i bruttolønn, skattetrekk og andre trekk som er foretatt fra bruttolønnen din, det du får utbetalt (nettolønn) og beregningsmåten for feriepenger. Får du ikke lønnsslipp, må du kreve dette fra arbeidsgiver.

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.

Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.

Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte. 

Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway).

Lenker:

Arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Regelverket har grenser for arbeidstiden og krav om pauser og daglig og ukentlig fri. Alminnelig arbeidstid

I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for den alminnelige arbeidstiden: 

9 timer i løpet av 24 timer (normalarbeidsdag)

40 timer i løpet av 7 dager (normalarbeidsuke)

For arbeidstakere med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er den ukentlige arbeidstiden kortere:

38 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt på hverdager

36 timer i løpet av 7 dager for arbeid som drives døgnet rundt, hele uken igjennom

Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale. En avtale som mange har, er 37,5 timer per uke. I enkelte tilfeller kan det inngås avtale om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid. Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid er overtid. For enkelte typer tjeneste er det mulig å utvide den alminnelige arbeidstiden. Forytterligere informasjon om regler for pauser, daglig og ukentlig fri med mere, følg lenke til Arbeidstilsynet,  :

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra nettsiden ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.

Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.

Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte. 

Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway).

Lenker:

Alle arbeidstakere har krav på minst 25 virkedager ferie hvert år. Siden lørdag regnes som virkedag, vil det normalt si at arbeidstaker har krav på fire uker og én dag ferie hvert kalenderår.

Etter arbeidsmiljøloven (AML) kan man ha krav på permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel, adopsjon, barns og barnepassers sykdom, omsorg for og pleie av nære pårørende, utdannelse, militærtjeneste, offentlige verv og religiøse høytider. For ytterligere detaljer se lenke til Lovdata – Arbeidsmiljøloven.

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon.Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.

Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.

Dette nettstedet har også en egen del for norske arbeidsgivere som skal rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sin i Norge.

Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (NavNav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte. 

Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway).

Lenker:

I et arbeidsforhold kan både arbeidsgiver og arbeidstaker velge å si opp dersom man ønsker at ansettelsesforholdet kan avsluttes. Hvis arbeidstakeren slutter selv, må han eller henne som regel fortsette i jobben frem til oppsigelsestiden er over. Etter det er arbeidsforholdet formelt avsluttet. 

Om arbeidsgiveren har lyst til å avslutte arbeidsforholdet, stilles det strengere krav. Arbeidsmiljøloven § 15-7 krever at en oppsigelse blir begrunnet i virksomhetens, arbeidstakers eller arbeidsgivers forhold. Om avslutningen av arbeidsforholdet er begrunnet i andre forhold, er den ikke lenger saklig. For detaljer se lenke til Lovdata – Arbeidsmiljøloven..

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon.Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.

Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.

Dette nettstedet har også en egen del for norske arbeidsgivere som skal rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sin i Norge.

Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å gå til, da informasjonen her alltid vil være den den mest oppdatert og korrekte. 

Informasjon om arbeidskontrakter, arbeidstid, lønn og ferie finner du på Arbeidstilsynet sine sider (lenke nederst på Work In Norway)

Lenker:

I Norge finnes det fire hovedorganisasjoner for arbeidstakere: LO, Unio, Akademikerne og YS. Disse blir også kalt hovedsammenslutninger. Fagforeningene er demokratiske organisasjoner der lederne velges av medlemmene. En sammenslutning av flere fagforeninger kalles et fagforbund.  Å være organisert betyr at du får støtte og ikke står alene hva gjelder: Arbeidskontrakt og ansettelse, Arbeidstid, Ferie og permisjon, Forsikringer, Juridisk bistand, Lønn og tariff, Oppsigelse, permittering eller omplassering, Pensjon, Streik, Sykdom, skade eller konflikt. .

Organisasjonsgraden i Norge er i overkant av 50 prosent, og har endret seg lite de siste 15 årene. Nivået er lavere enn på 1980-tallet og første halvdel av 1990-tallet.

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.

Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge.

Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å begynne. 

Lenker:

Streikeretten er anerkjent i folkeretten, men er undergitt begrensninger. Streik kan forbys for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser. Spesielle grupper offentlige ansatte, blant annet politiet, kan gis forbud mot å streike. Norge har inter- nasjonale forpliktelser etter den europeiske sosialpakt av 18.
Arbeidstvistloven er en norsk lov som er den grunnleggende loven om forholdet mellom partene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i Norge. Arbeidstvistloven inneholder regler blant annet om hvordan man inngår og sier opp tariffavtaler, mekling hos riksmekleren, ulovlig streik og lockout og om rettssaker for Arbeidsretten. Med et samlebegrep kalles dette kollektiv arbeidsrett. 
Streik er forbeholdt arbeidstagere med tariffavtale, og man kan bare streike når forhandlingene om en ny tariffavtale har brutt sammen.
En lockout kan, hvor dette er tariffavtalt, iverksettes etter kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon, med virkning for denne organisasjonens medlemmer (såkalt plassoppsigelse). Lockout kan også brukes av staten, men bare overfor tjenestemannsgrupper som har streikerett.
I Norge er streik en lovlig og regulert aksjonsform som vanligvis oppstår i forbindelse med opprettelse eller revisjon av en tariffavtale. Hovedforhandlingene mellom partene i norsk arbeidsliv foregår hvert annet år, og resulterer i at en toårig avtale blir underskrevet. En revisjon av avtalen blir gjennomført i det mellomliggende år. 

Iverksettelse av streik og /eller lockout er lovlig i forbindelse med forhandlinger om kollektivavtaler, når det er brudd i forhandlingene. 

Generelt sett er det få streiker og lockouts i Norge. Men siden de forkommer på nasjonalt nivå, involveres et høyt antall arbeidstakere. 

Dersom en arbeidstaker blir tatt ut i streik får vedkommende ikke lønn, men et streikebidrag fra fagorganisasjonen. 

I Norge har man utviklet en offisiell serviceguide (nettveiviser) for arbeidssøkere og arbeidsgivere kalt Work in Norway. Work in Norway er en nettveiviser for deg som ønsker å jobbe i Norge og trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting.

Fra veiviseren ledes du til offentlige portaler som gir nyttig informasjon. Du finner også informasjon som hjelper deg den første tiden du er i jobb i Norge.

Nettveiviseren gir også informasjon til norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge, samt utenlandske firmaer som ønsker å selge tjenestene sine i Norge

Work in Norway er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Arbeidstilsynet og Politiet. Enten du ønsker å gjøre forretninger i Norge, eller søke jobb så er Work in Norway stedet å begynne. 

Lenker:

Yrkesrettet utdanning og opplæring omfatter praktiske aktiviteter og kurs knyttet til bestemte yrker, og har som mål å forberede deltakerne til framtidige karrierer. For mange er yrkesrettet opplæring et viktig virkemiddel for å oppnå yrkesmessig anerkjennelse og øke muligheten til å få en god jobb.

På utdanning.no finner du en  oversikt over etter- og videreutdanning inndelt i fleksible kurs eller utdanninger på ulike nivåer. Disse bygger ofte på yrkeserfaring (realkompetanse). 

Fra 2025 vil ansatte i fem bransjer få tilbud om gratis etter- og videreutdanning. Dette er koblet til opprettelse av bransjeprogram i Norge. Bransjeprogram er en tilskuddsordning hvor staten og partane i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakingen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjar. Gjennom bransjeprogrammene kan ansatte, permitterte og arbeidsledige få gratis kurs og utdanning. Målet er å sikre kompetanseutvikling i tråd med behovet i bransjene, slik at ansatte kan takle omstillinger og bli bedre rustet for morgendagens arbeidsliv. Opplæringstilbudene skal kunne gjennomføres i kombinasjon med jobb. 

Aktive bransjeprogram i 2024 og 2025

Avfalls- og gjenvinningsbransjen (2022–2024)

Jordbruks-, skogbruks- og gartnerinæringa (2022–2024)

Finansnæringa (2024–2026)

Informasjonssikkerheit og IKT-bransjen (2024–2026)

Solkraftbransjen (2025–2027)

Helse- og omsorgssektoren (2025–2027)

Industri- og byggenæringa (tredje periode 2025–2027)

Lenker: